Du må gjøre det selv ... Ingen vil ta deg i mot

Den største smerten er ikke den som er på innsiden , men smerten av å sitte på utsiden , skyld følelsen og manglene på det jeg skulle gjort .Manglene på å sette ord på følelsene av å føle seg skyldig . Tanken om at tankene skal vokse, smerten av å ville , men ikke klare , nederlaget av å grave seg selv ned og ingen kan ta hånden og hjelpe deg opp . For du  er for langt nede... Du må selv begynne å grave deg opp ...klatre uten stige . Sykle uten støtte hjul . Det du skal gjøre må du gjøre alene ..Ingen på sidelinjen å heier eller holder deg i hånden på veien . Alt du vill må du nå klare alene .. det er skummelt å kaldt,Men det verste er vell tanken på hvor alt kommer fra og hvem som er ansvarlig ? 

Smerten blir en identitet .. Følelsene tar over ..valg jeg skulle ønske jeg kunne tatt men smerten stopper selv om den ikke er der . Ligger den på overflaten og spiser seg innover...

Tilslutt uansett hva som sjer når alt er mørkt og skummelt eller lyst å fint . Er det et valg kun du og bare du kan ta.... Ta kontroll , det er vanskelig , men av og til må man rett ogslett ta kontroll over sin egen kropp. Du må gjøre det alene . Ingen er der for å ta deg i mot når du faller . Ingen vill streke ut handen å hjelpe deg opp .       

We all fall sometimes



 

Hope



Det emosjonelle helvete

Jeg går å går ? vandrer i ring . Samme vei igjen og igjen . Jeg har vært der så mange ganger så mange ganger på den sammen plassen . Plassen er kald ,mørk og skummel det kalle helvete. Det emosjonelle faenskapet. Livets onde sirkel. Mitt lille emosjonelle helvete fult av tanker , minner å såre øyeblikk.

Jeg trenger en ny vei .Jeg klarer ikke å gå i ring lengre men uansett hvilken vei jeg snur meg ender jeg opp der jeg var . Problemer er ikke at jeg snublet denne gangen , men jeg gikk rett på tryne . Jeg sto meg virkelig denne ganger . Det føles som om noen sparker meg når jeg ligger nede. Som om noen stapper inn alt jeg vil glemme inn med teskje. Selv om veien blir litt lengre for hver gang . For hver gang jeg faller tilbake i mitt emosjonelle litte helvete. Lurer jeg på når det skal stoppe. 

Det føles som om noen prøver å få meg til å føle meg verre. Psykosen snakker . Den svartkledde mannen i skyggen . Det føles ut som han stirrer på meg selv om jeg ikke ser fjeset. Som om han prøver å knekke meg . Er det normalt ? Det lurer jeg ofte på . Er det normalt å la tankene å synene ta over på den måten . På mine svakeste tidspunkt dukker han bare opp . Han står der å bare stirrer på meg . Lar kulden vandre gjennom kroppen som om jeg var luft . Selv om jeg vett han ikke fins føles det alt så ekte . Like ekte som alt annet . Jeg lukker øynene å åpner dem så har han forsvunnet , men når kommer han tilbake ?

Det smeller hodet så hardt . Så hardt at det fylles av tanker . Svarte mørke tanker .Snart skal jeg gi slipp på dem ,snart skal alt fylles med glede . Det vett jeg eller håper jeg .

Jeg vett at jeg en dag skal bli helt frisk fra alt det som er vondt ! 

Forevig og altid !

Me har krangla og slås , me har led å me har grene . Men uansett så vil du alltid ver min storesøster . Det e e eg stolt av .Du trøsta meg når eg trengte du du e der om eg trenge deg .Du gir meg alt eg kunne ønska av en søster , Eg finne ikke ord te å beskriva kor heldige eg e.

Du ga meg en grunn te å tro du aldri var gla i meg

Pappa var alltid en blid tyv. Han stjal den lille gleden jeg hadde fra den dagen han valgte meg vekk. Han vett det ikke en gang selv at fra den dagen han forlot meg bak . La meg igjen . Lot meg ligge å gråtte . lot meg være uten en far ble ting mye vanskeligere .Valgte å aldri tro på meg . Tro på det jeg fortalte han . Rett å slett fordi jeg tror alt mye var for brutalt til å bli trodd. 

Hver dag tar han vekk mer og mer av håpet av å kunne få tilbake det jeg mistet. Selv om ikke alt er hans feil . Fordi jeg han tatt feil valg som alle andre. Jeg har nå valgt å ikke tilgi han. Men det er fordi jeg er knust . Knust av å føle meg som dritt under dine sko . Jeg er faktisk ikke så sterk at jeg klarer det. Det er vanskelig for meg . Jeg trenger tid . Tid til å tilgi deg for å aldri gitt meg det jeg trengte da jeg gjorde.

Ønsker jeg fortsatt at jeg kunne sittet ned med han i armkroken å gråte som om jeg var hans lille prinsesse noe jeg aldri var fordi jeg var gal . Jeg var den datteren han aldri ville ha fordi jeg hadde sinne problemer . Det er det jeg tror selv , jeg var aldri bra nok . Ikke selv for min egen familie . Jeg ser det nå at han alltid har skjems . Jeg har hørt så mye mer en jeg noen gang burde ha hørt. Du tror du er så mye bedre en det du er at jeg blir kvalm.

Jeg tror ikke at mitt syn på hvordan du valgte å håndtere meg når ting ble vanskelig er feil . Det er derfor det er vanskelig å tilgi . Jeg har stiftet inn et syn på hva du følte for meg som din datter.

 Hadde du ikke alltid jobbet . Hadde du vert der den dagen det ble for mye . I stede for å si jeg var syk . Hadde alt vært andelenes .

Vis jeg hadde hatt en samlet familie tror jeg aldri jeg ville blitt det jeg har blitt. Jeg hadde aldri rømmet fra alle mine problemer kanskje jeg hadde til og med enda bod hjemme hos mamma. Fordi jeg etter alt jeg har hatt etter det tippet over har jeg ødelagt fordi ingen noen gang lærte meg bedre.

 Jeg venter ennå på en unnskyldning for at du aldri var der. Selv om jeg vett jeg ikke burde hold fast til det så er det enda noe inni meg som sier at kanskje en dag kan du klare å unne meg det .Jeg har lært at sannheten svir . Slik har sannheten alltid sett ut for meg .Jeg var et problem for alle ikke bare deg . Jeg var slem og ikke som alle andre. Jeg var ikke verdt å elske .

 

Selv om jeg vett du er glad i meg er det vanskelig å tro når du ikke gir meg noe for å bevise det. Detter er min måtte å si at jeg er glad i deg , savner det og skulle ønske ting var andelenes

 

Uansett hva som sjer vil familien min være mitt alt

Uansett hvor dritt lei jeg er av alt å alle vill den delen av familien min jeg har  holde meg igjen .

Jeg vil altid vite at jeg er elsket .Å at jeg elsker dem. De gir meg styrke som de ikke vet selv. 

Familien min er mitt alt å de betyr mer en noe anet.

Not everything can be forgiven

When something is wrong and it´s noting you can do about it

But can feel your heart beets faster. So fast you can´t even feel it.

And the voice is whispering to you. That your not good info.

And screaming out the one name you never will forget

The name that brings the memories back

Memories that´s burns in under your skin

The one that made you feel so small that you feel alone even in the moment when you got it all. Even when you´re not alone. 

My mind is over thinking, my heart is over breathing and my mind is messing with me.

Can´t control it.

Cant control the feeling you have when you feel that you never will be good info.

 

A withe lie, makes you cry throw the night

A battle writhen in scars on your body.

When things are going down a new scar is made inside.

 

The wind sleep by on the inside.

Like sand true your finger .

It takes all you have left with you

And the chance of feeling all right is getting smaller when you look in the mirror.

When you se the tears dripping down. And you can´t stop it.

Every body care but not info to make it fell real .

The bridges is burned down. As fast as an cigarette is turning to ask.

 

It can´t be build up again

It?s noting to be proud off

To be an weak person

But you have to hold on hold on to the small but the big god in your life

 

Sleep and dream to forget. 

But I guess that´s how life is.

And the one thing keeping meh holding on is knowing that its all in my mind.

Not all is real, because it´s in my mind. The noises is not real and one day will disappear.



Jeg fortalte pleierene på SUS psykiatriske at enten tar jeg livet av meg her eller så gjør jeg det hjemme.Jeg ble sendt hjem!!!!

Utdrag fra det meste jeg har skrevet . Skrevet av Ørjan 

Retten til et verdig liv i SUS psykiatri

Han har skrevet et innleg ut i fra bloggen min og mine tanker som jeg synes var så bra skrevet at jeg ville dele det med dere og vill dere skal ta en tur innom siden hans på facebook som jeg har linket til undre ! Det er mye sterkt å lese og mye lærerikt for deg som mamma , pappa , lærer , søster , bror , nabo og familie ja altså alle som omgås med mennesker. Alle må åpne øynene ...

Livet starter nå ! 

 

 Kathrine Kirkeby. Et liv som selvskader og deprimert Suicidal! Hei! Mitt navn er Kathrine og jeg er selvskader. Vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men alt dette startet når jeg var ganske liten. De fleste som har kjent på eller følt depresjonens mørke side vil nok kjenne seg veldig igjen om det jeg har å fortelle. Visst du treffer meg på gaten så ville du aldri i din villeste fantasi tenke at denne jenta/unge damen sliter med det hun gjør, men dette er dessverre sannheten bak det meste av liv som er likt mitt eget. 


Alt startet på den verst tenkelige måten. Andre barn som så på meg som ett offer for sin mobbing. Hadde de bare visst hvor dypt og hvor mye skade dette kan forvolde så tror jeg de hadde tatt litt andre valg. Eller det er i alle fall det jeg velger å tro at de ville gjort. Det går ikke en eneste dag uten at de snikende, mørke tankene treffer mitt sinn. En hviskende stemme som forteller meg hva jeg bør gjøre. Er det ikke snart på tide å kutte meg selv? Kjenne på den smerten som døyver alle de andre tunge smertene jeg har. Hvordan i helsikken skal jeg klare å skyve disse tankene vekk? Dagene er lange og tunge og helst ville jeg slått de i hel på den enkleste måten, og det er jo å forlate denne verden med ett enkelt kutt. Men det er faktisk ikke så enkelt. Ikke det at jeg ikke har mot og vilje til å gjøre dette. For det kan jeg fortelle at jeg har plenty av. Alle andre som ser og hører meg ville nok tro at denne jenta har bein i nesen og en vilje av stål. Ja jeg har faktisk det og jeg er knallhard i pannen. Men jeg skulle ønske at jeg ble godtatt for den jeg er og ikke en fasade av meg selv. Selvfølgelig er det mennesker som elsker meg og ønsker meg alt godt, men oppi alle de menneskene som ikke har valgt og se meg for den jeg er så druknes alt dette. 


Kjære mobbere! Dere som mobbet meg eller andre. Hvordan føles det at det var dette dere åpnet hos meg? Slik at jeg mistet gleden til å leve? Dere ga meg sår og arr for resten av livet som jeg aldri vil bli kvitt. Dere ga meg grusomme tilbakeblikk på livet. Dere ødela selvtilliten, armene, mage, smilet, og håpet. Ja, det gjorde dere. Hvor mange skal dere gjøre dette med før dere forstår hva dere driver med? Forstår dere ikke at det er galt å true og plage et menneske så mye? Det er umenneskelig, men det dere ikke tenker på er. Hva om det var en av dine venninner som ble mobbet og endte opp som meg? ?da ville dere kanskje forstått hvor mange stakkars liv som er blitt ødelagte av slik mobbing eller " tulling " . For nei, det er ikke tulling! Det er så alvorlig som det kan bli. Tenk om det var din beste venninne som ble mobbet og endte opp som selvskader i flere år. Hvordan ville det føles å vite at du var en av dem som kanskje gjorde slik at din venninne ble mobbet for at du skulle åpne øynene!? 
I går klikket det .. det klikket totalt for meg ... Jeg var sikker på at nå var det slutten ... nå var jeg ferdig. Jeg var eller er så sliten at jeg bare ikke orket mer ...orker ikke kjempe mer... Jeg vill bare sovne inn for alltid å la dere som virkelig ønsker meg vondt skal forstå at dere trenger ikke prøve mer fordi dere har klart det nå ... Jeg sa det til mamma og hun ble lei seg .. det forstår jeg .. Men jeg tenkte bare: om du er gla i meg lar du meg slippe du lar meg ta mine valg ... Nå har jeg levd i 16 år for alle andre, nå vil jeg virkelig at mitt valg .. Men hun sto på sitt og jeg stod på mitt så ...men til slutt tok jeg mitt valg?.. Jeg vil ikke leve, men jeg vil heller ikke dø .. Så jeg trenger hjelp. Og de eneste som kan hjelpe meg er de på sykehuset. Så jeg tok et valg om å bli innlagt igjen. Det var et valg jeg tar for min familie, fordi jeg vil ikke at de skal se meg slik, jeg vil ikke at min mamma skal måtte passe på meg 24 /7 .. Diagnoser, innleggelser, nye forsøk på og ende mitt liv.

Denne runddansen har nå pågått i mange år. Jeg er trøtt og sliten av alt dette her. Ja jeg har positive dager, men dessverre så er de veldig få. Skulle ønsket jeg var som alle andre med en normal tilværelse. Å leve livet som en hvilket som helst annen ung dame på 19 år. Det er ikke det at jeg nødvendig vis ønsker å avslutte mitt liv, men jeg ser liksom ingen utvei fra alt det vonde. Hvordan kan jeg bli innlagt uten og virkelig bli sett? Det eneste psykiatere og leger er opptatt av er å finne en diagnose eller sette meg i en bås. Det er liksom myke enklere enn å forholde seg til at jeg faktisk trenger å bli forstått. Det finnes ingen respekt for meg som menneske. Hallo!! Jeg er ikke en apekatt som ikke finner veien ut av en labyrint. Jeg er ett menneske som bare har gått seg litt vil og trenger den rette veiledningen ut av mitt uføre! Vi er nå i februar 2015 og egentlig er alt likt nå som det var for 5 år siden. Jeg har bare fått litt flere arr og mere byrder og bære på. Ja jeg har nok blitt mere klar over min egen situasjon og ser at jeg trenger å finne en løsning på dette helvetet. Men hvordan skal jeg finne nøkkelen når ingen så langt har fortalt meg hvor jeg skal lete? Jeg har en mor som står på pinne for meg og ønsker at alt skal løse seg. Og jeg elsker henne over alt. Og ingen skal få stoppe kampen min for å overleve, men jeg håper at ting snart kan løsne. At smerten kan slippe litt taket slik at hverdagen blir håndterbar. Så til alle dere der ute som sliter med samme ting. Om det mørkeste helvete har taket på deg så vit at uansett så finnes det håp. Selv om det ikke finnes lys i tunnelen akkurat nå! 

11.12.2014

Alt jeg noen gang ville var å føle meg menneskelig !

Jeg ville føle meg likeverdig

Føle meg bra

Føle meg elsket

Føle meg lykkelig

Føle meg frisk

Men nå føler jeg meg ikke an gang som et menneske !

Det kan ikke forklares det kan ikke settes ord på , men jeg prøver å få det ut  blir det ikke bedre .Fordi jeg blir misforstått ,mistolket og mister kontrollen på meg selv. Alt blir bare til en stor klump med.Jeg vill bare bli hørt. Jeg innser at jeg trenger hjelp . Jeg innser det mer og mer at jeg ikke klarer å gå denne veien alene selv om jeg har så lyst. For jeg vil vise jeg er sterk å at alle som trodde jeg ikke ville klare meg tok feil , men nå ser jeg at jeg trenger hjelp. Så gratulere dere vant !  

Selv om jeg føler meg som et dyr i bur når jeg sitter det å skal åpne meg for en vilt fremmede person som jeg knapt klarer å se inn i øynene for jeg vett det viser tvers igjennom hva jeg egentlig vil si!Jeg vett at løgnene ikke lenger holder .....ingen ting blir bedre. Jeg har vært på samme plass alt for lenge. Et skritt må tas å valg må gjennomføres.

Veien er lang , men en dag vil jeg ikke angre!

If i just could fly away ...

All i need is a simple escape from everything.

We have to understand that life is not longer just black and white...and someone feel worthless...

But we have to accept our fear and live in it ?

try to forget and accept our problems accept that not everything is easy.

Let the fear fly away and letting go on it ..

Make your own wings and learn them to fly away .

Dont hold on to the past its just a old side of you.

Its a call for you to keep on walking and never look back...

 Thats what im trying to do now

The reason why I self harm ... and I am who I am

Those days are gone. 

I will stop crying or trying. I will stop screaming for help because the help I need will come. The help I needed always were there I just didn´t see. Because everything and I were spiralling out of control. Out of my control.

Here comes the truth about it and am writhing on English so more people can understand how it is and I knowing am not alone about my feelings. And not the only one that hurts and brakes.

I see my self in the mirror everyday. I feel ugly, but that´s not all I don´t even feel alive anymore. Feel like living in this horrible nightmare and my days go ups and downs . My feeling changes everyday. When I am at the hospital I feel like I am looked in a kind of nightmare and I hope when I get out the sun will shine for me to start a new start. And se all the god thing I know its out there because I know their out there some where. There is a safe place for me out there.

Give me a wake up so I can understand why I am the person I am because I know there is a reason. I want to know if my scars will heal not only the ones on my body but the ones inside of me.. Will they go away. Will I forget or will I forgive them. Forgive the ones that let my down the ones that didn´t see my when I where little and needed them the most. When I felt bullet and hurt. Its sad ...life is sad.

Cutting helps me come down helps me control my emotional thought my suicidal thought. Helps my survive.. It means much to me. It makes me to how I am to day.

I tell my self that I can stop when I want but that´s not true. I´m addicted addicted to hurt my self. Because my memories hurt me so much and I want to forget and it helps me forget. I know its not okay and I maybe lots my control sometimes and have been to the hospital, but still I don´t think I would be here if it hadn´t been for self harming.

I sounds crazy but I am. I am sick and I know it. I see life in a different way from many people. Maybe you understand better now why I cut...

I feel misunderstood so I cover lots of my feeling so I don´t need to loos my friends because the truth hurt. Life hurt.. I know many people are scared for my and maybe that?s why I do it maybe am just that psychopath that I need people to be worry about me. Need to know they care, because how else will I know. Nobody tells or just because I love to hurt myself that way. I don´t know but I been thinking about it. Because there is a reason for everything.

People sees me ass a psychopath... maybe I am. But have you been thinking about if you where in my situation you lost control and didn´t know better than do what I do. Have you been thinking about it if it was you sitting here .If it where you struggling true everyday...Thinking about how you wound react. Nobody is perfect and not my life but I live with it. I´m struggling my own ware and fear and do it my way to survive.

 This is not a way I planed it just happened... and now this is how it is I have to live whit it. I make mistake and will make more I have to live with. I try everyday to be what everybody wants me to. What they expect me to be. But you will also make mistake in life..

 I will become what you want me to be but first you have to respect me and love me for how I am. You even have to love my scars they are also a big part of me. You have to take everything that comes with me. My problems and my issues if not your not worth my time.

Because this is how I am and I just want to be loved for how I am before I can get better, because I will get better but there will always be some scars that never heal and never go away I will always talk with me my pain on my way but I will learn how to handle it some day. I will learn how to stop when its enough I will have more control of my body I just need some help to it and that?s why I?m here at the hospital. So I can control my feelings and find a better way to live.  I don´t think they can help me stoping me from doing bad things to my self but that will come one day. I will find it out someday

 So if youre also broken in a million little pieces just like me you now know your not alone. When I feel worthless sometimes it helps to writ it down.. It helps me because I don´t like to talk. You can write it where you want in a book or anonym here on my blog and I will read it and don´t judge. Because I know in the end that where all just people whit different lifes.. I will say never give up it will make you stronger , different and special .One day there will be a god day I know and I am still waiting at the same time it seems so easy to give it all up but I believe. I will get stronger and I have those god days to look back on. I hope it will work out.

 So family and friends I love you. Pushed you all away when I was weak because I didn´t know how to react on my life situation and felt alone and wanted to feel alone wanted to be by my self so I had just my self to blame for my choices. I wanted to do it all alone because I been let down to many times and that mad me this way. I think it would make me stronger alone but it dident ..

 Mom and dad, family and friends I love you all and feeling ready to take the next step with you. Because I learn from my mistake and I want to work it out with you.

I will be okay...just believe in me 

 

Jeg er lei av å kjempe men gir ikke opp

Ligge innlagt igjen på voksen psyk. Dette var en frivillig innleggelse for mitt egent beste å jeg trenger det . Jeg blir nok en god stund? Jeg føler jeg ikke har så mye krefter akkurat nå selv om jeg mesteparten av dagen glor opp i taket. Ting er tungt selv om jeg får hjelp..

 

Kjenner meg fortvilet over mye av det som skjer rundt meg. Å med en gang jeg er her tenker jeg på alt ut forbi disse veggene. Hva mine venner gjør når jeg er her. Grubler mye å på hva familien faktisk tenker om meg. For jeg vett at det ikke bare er jeg som går denne kampen men også familien min. Jeg har fått et annet syn på livet nå? et syn på livet om at dette skal gå bra. Å jeg vett at jeg er trygg her selv om jeg er ensom . Selv om det har vært mange skuffelser som det å få permisjon er svært vanskelig. For tydelig vis har jeg et alkoholproblem som gjør at de ikke vill slippe meg ut på grunn av alkoholinntak . Selv er jeg gla i alkohol fordi det gjør dagen lettere , men jeg vill ikke si jeg er en alkoholiker eller har et alkoholproblem langt der i fra. Jeg drikker hver helg nesten , men så er jeg jo 18 år. Mangen på min alder gjør det. Skal heller ikke nekte på at jeg hadde sagt ja til å drikke på en torsdag eller tirsdag. Men jeg ser det ikke som et problem så lenge det er min kropp å jeg har kontroll. Men slik er systemet de stempler deg for å gjøre jobben sin lettere.

Nå håper jeg bare at jeg kan få en permisjon fra lørdag til søndag. Selv om det er stor tvil siden det virker som om jeg ikke får en sjangs. Håper også på at jeg skal bli bedre?har problemer med lungene å går på antibiotika.

 

I morgen skal jeg få nye utredelser om diagnoser å eventuelt medisiner for psykoser?  Trist at man blir stemplet med diagnoser for å få hjelp. Det er ikke akkurat kjekt å ha på svart hvit hva som er gale. Du blir liksom bare en diagnose å ikke et menneske til slutt.

A simple escape from everything

All i need is a simple escape from everything.

We have to understand that life is not longer just black and white...and someone feel worthless...

But we have to accept our fear and live in it ..

try to forget and accept our problems accept that not everything is easy.

Let the fear fly away and letting go on it ..

Make your own wings and learn them to fly away .

Dont hold on to the past its just a old side of you.

Its a call for you to keep on walking and never look back...

 

 

Thats what im trying to do now...




Let the wind take me away...every little pice of me

I dag er den dagen ...

Den dagen når kroppen ikke føler noen ting. Vett ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Om jeg tør å gå ut døra. Tør å se det sosiale livet mer. Vil bare være her på rommet. Krype under dyna lukke øynene å telle til 10. Når jeg åpner dem skulle jeg ønske alt var borte. Å en ny start. Bare glemme alt.

 Jeg vil bare være litt bedre. Vil  kunne komme meg ut... Håper at jeg kan få styrken til å reise meg. Reise meg opp av sengen å komme meg ut. Men humøret er så langt nede helt på bunn. Så hvorfor dra ut å ikke vite hva du kommer til å møte. Tenk om alt er skuffelser. Alt går til helvete. Hva om alt ble bedre, men jeg orker ikke finne ut av det. Jeg ligger her? her kommer jeg til å bli. Jeg vil bare sove lenge ? sove vekk alt. Sove så lenge at alt blir glemt.

 Jeg er ødelagt? føles ut som alt er ødelagt. Mer en noen gang. Alt kom bare på en gang. Alt braste mot meg å tok meg med i fallet. Lurer på om jeg er helt svart på innsiden om det finnes noe lys der eller om alt bare er borte eller om det finnes noe positivt med livet lengre...

 Jeg innser at jeg nå er syk fordi jeg har selvmordstanker igjen . Så mange? så mange tanker om hvordan det vil være å være dø. Hva jeg vil føle da. Jeg trenger nok hjelp, men når du trenger hjelp da får du ikke? ønsker meg noen bare skulle kommet til meg å hjulpet meg gjort alt bra å vist at det kommer til å bli bra. Men det håpet forsvant for lenge siden. Det forsvant når jeg begynte å miste gleden i det å leve. Når jeg mistet det jeg hadde som holdt meg oppe. Nå er alt bare mørkt å jeg drukner i mine egne tanker. Mine egne tvangstanker om hva jeg må gjøre. Tankene skriker til meg. Disse tankene er så vonde. Jeg lurer bare på hver dag når jeg skal miste kontroll. Et uhell å jeg er borte ? Når skjer det. Hvordan vett jeg når den rette dagen er. Vil noe ta meg bort ... eller er det bare en følelse jeg får når jeg vett dagen har kommet.

Dette er så alt for mangen tanker å takle å holde på å å bare ligge der. De er for store til å bli glemt...

"Drip Drip 

Let the blood drip

Let the pain come

Let me feel it all

Let me get this over 

Let me feel alive 

Let the wind blow me away 

Every little piece of me ...so I can be free again... so i can fly to a better place...just like a angel"

-kathrine krikeby-

 

You created a monster ... its in side of me

Vis du ikke tåle å høre mine tanker om livet. Ikke les videre. Dette  kan være støttende for noen. Her er mine tanker alt rett fra hjertet . Hvordan jeg tenker å ikke redigert som de andre inleggende mine for å ikke høres å støttende ut. Ikke døm meg jeg er bare slik ...

 Livet var bra.

Gleden forsvant . 

Ville låse meg inne.

Alt gir slipp ..

Vil dette går bra..,? Det tenker jeg når jeg kutter å når blodet renner ned over huden min å treffer lakenet på senga. Hva om jeg kuttet feil. Blir jeg lykkelig da .Om alt ble svart å jeg følte ingen ting for alt var borte. Smerte å sorg det var vekke. Den tanken er god. Men hva om det ikke var så lett. Blodet mitt  er som terapi. Det kommer ut å jeg tror det er smerten som forsvinner ,men kun liten tid etter er det tilbake å det blir større å Støre. Tankene forsvinner aldri minnene er fast i meg de er der på huden min å hver gang jeg ser ned kommer alt det vonde det kan aldri bli glemt å jeg vil huske den gang. Jeg vill huske denne dagen. Huske når jeg skriver dette hvordan dagene var hvor vondt ting var når det skulle være den beste sommeren som endrer seg til et mareritt. Å det tar aldri slutt.

Sommer 2014 å bunnen er nådd......jeg satt faktisk på bussen når jeg begynnte å skriver dette. Jeg så ut vinduet stedene jeg bare vil glemme. Stedene jeg en gang var glad men gleden forsvant når alt bare var en løgn. Helle livet min er en løgn.. Familie som svikter å venner som blir falske. Du blir egoistisk å lei tenker kun på det vonde når det kanskje er noen der ute som er gla i deg. Men hvem gjør ikke. Når verden faller sammen å du føler deg borte i deg selv. Vi er sånn alle. 

Det er vondt, livet er vondt.

Det er mørkt å ensomt.

Mørket har tatt meg å jeg har falt ned igjen.

 Jeg håper bare å kommer meg opp igjen. Selv om alt går i mot. Å jeg egentlig bare vil være alene å sluppet å bli såret av verden der ute ut forbi rom døra... der det  er vondt. For jeg er så følsom ! vill ikke leve ,finne en utvei fra alt å bare rømme langt vekk fra alt .Starte på nytt. Vill at livet skal bli svart tomt å dødt.Ikke mer smerte tanker eller noe?la døden ta meg. Redd meg og hjelp meg . La lykken komme og la meg være fri fra det alt ..

Ikke gi meg et nytt liv la alt forsvinne som små biter ingen vil merke. La alt bare fordufte. Jeg vill bare rømme fra det alt å ingen vil merke det. For da vil jeg ha glemt alt. Jeg vil aldri komme tilbake. Bare plutselig forsvinne.  Hvorfor ble det slik hvorfor ble jeg slik. Når ble tankene så store lykken så liten å smerten så stor. Er du fornøyd? det er det jeg tenkter. At jeg stadigt bygger meg opp men det som byggde meg opp vil aldri en dag rive det ned som ingen ting.Så sier alt stop fordi nå er det nok. Det er for mye for meg. Formye for meg alene og alt for mye å holde for meg selv så jeg deller det her. Siden jeg ikke vil snakke om det. 

Ingen ting kan knekke meg nå ...det er for sent alt har falt . Ingen ting kan gjøre noe være fordi alt er borte. Prøver å ta meg sammen men det går ikke. For ingen ting vil min vei. Tårene vil ikke stoppe av å til er det som en kran ,men når blir det tomt. Når tar det slutt. JEG VIL DET SKAL STOPPE . Det kjennes ut som en knyttneve i magen og hjertet svir. Det kan ikke forklares. Jeg vul skade å la blodet renner fordi det føles godt en glede som ikke kan beskrives!  

Hvorfor leve når det ikke er noe å leve for ?

Gleden kommer gleden går

Gleden jeg får den er god

Men jeg vett at alt som gjør meg glad vil en dag forsvinne

Gleden blir gjort om til smerte til slutt

Det som gjør meg glad må alltid forsvinne å bli til noe vondt!.

Så hvorfor leve i en verden av falske gleder ! 

Alt vil såre deg en dag ingen glede er evig. Det er bare en falsk alarm på glede. 

Når helle verden er egoistisk hvorfor skal jeg ikke være det hvorfor skal jeg ikke være egoistisk når alle andre er det. Hvorfor leve for andre når du selv har det vondt?

 Tankene tar over alt.. tankene mine vil ikke mer.

De surrer seg sammen å jeg vett ikke hva jeg skal gjøre lengre.

 Smerten den er vond vondere en noen gang før.

Det kveler meg innvendigt !å det er vondt...

Det var ikke slik jeg skulle bli

Har ikke blogger på lenge tia har vært hektisk blant annet en ny innleggelse for en stund siden men er utskrevet. Jeg har litt nok med meg selv for tiden. Det er ikke likt som før lengre? Tankende å trangen til å skade er stadig blitt større å lykkefølelsen siger sakte men sikkert ut av kroppen min som dagene går.

Jeg kaler disse periodene minne for sove dager.

Dager jeg bare vill sove å glemme alt jeg tenker på for å slippe tanker. Jeg føler meg ofte alene når jeg ikke sover selv om jeg ikke er det. Selv om tårene alltid er med meg. De kommer trillende ned så forsvinner di å sprekker så blir di ødelagt når di treffer bakken.De blir større å større flere å flere . Forsvinner å kommer nye? akkurat som om det aldri tar slutt. Men allikevel er jeg glad for at jeg kan gråte. At jeg har den kunnskapen å få ut tårene selv om det er vondt. For det får meg til å føle meg mer menneskelig. Det å kjenne smerte ja da vett jeg at jeg fortsatt lever etter alt.

Jeg sammenligner tårene mine med innvendig smerte. Det blir flerre og flerre så sprekker di og blir større , men så fordufter di . For jeg vett at smerten også skal forsvinne å jeg skal glemme vonde minner. Jeg vett at en dag skal jeg kunne legge meg å sove uten noen tanker. Uten bekymringer og redd for hva dagen skal bringe . Jeg vil en dag klare å se på livet på en ny måtte å endre den jeg har blitt. Å bli ett bedre menneske. Kunne tenke på hvor mange andre som har det verre, men når du sitter i det selv er det ikke stor motivasjon heller selv om jeg er klar over at mennesker sulter rundt i verden å barn i verden verken har en familie i det helle tatt. Jeg er nok heldig på noen måtte som enda har noen få. Tenk om  jeg en dag satt der uten noen?

Kanskje jeg en dag forstår at det ikke hjelper meg i å se blodet renne. Håper det tar slutt en dag slutt. Jeg har ikke bare arr på utsiden men langvarige arr inni meg som alltid vil være det det noen ville kalt minner er minne innvendige arr, men det har vi alle vi har alle arr noen mer synligere en andre.

Det er heller Ikke mange som forstår hvordan dette livet jeg leve, men jeg har ikke valgt det selv. Valgte ikke selv å bli som jeg ble å det var heller ikke et ønske. Ikke alle vil forstå hvordan det er. Det tar my krefter er en du tror energi å mot . Du kan si dette ser et skrik etter oppmerksomhet eller syk i hode ,kanskje jeg er det ?. Ingen vett ,men til deg som tror selvskading er for hobby eller oppmerksomhet så  tenk over det hvem som ville påført seg smerte å langvarige stygge ar. Det kan jeg bare ikke se for meg. .

Selv om eg er en av dem som ikke vil legge skadinga vekk fordi det føles så godt du føller bare du må og gjør smerten om til blod kan være godt. Føler meg egentlig svak når jeg sier det ,men for meg er det ikke lengre et mål å slutte fordi jeg har ikke lyst å ta vekk det som er godt og så har jeg heller ingen motivasjon lengre. Det har blitt min venn når jeg føler meg ensom

 Motivasjonen har bare  forsvunnet helt.. den er borte å jeg ser ikke poenget i å slutte så lenge det er mitt liv å det gjør meg bedre. Det er akkurat som om det å stikke hul på en ballong . Jeg stikker hul på huden å smerten kommer ut. Bare forskjellen er at den kommer tilbake etter en liten stund.

Jeg vil klare det en dag ? bare ikke i dag 

En dag når jeg våkner opp vill alt være bra å solen vil skinne på meg.

Noen vil elske jeg for den jeg er.

Jeg vil ha en famili som er glad i meg og venner som ville reddet livet mitt å tatt meg i mot når jeg falt.

Jeg ville være lykkelig.

Ingen beskymringer ,smerte eller flere mareritt om natten.

Livet vil bli verdt å leve.

Å jeg vil lykkes i det fordi jeg den dag i dag ikke ga opp selv om jeg falt flere ganger å gikk på veggen.

Jeg vil bli FRISK 

-kathrine kirkeby-

Livet er ikke ment for alle slik er det bare -22.12.13-

Som tidligere sagt er ikke jula mi tid på året. Jula er den deprivere perioden min. Det er da ting pleier å gå galt. Da jeg skuffer mange. Da tankene tar overhånd over helle meg. Ja , jula er et helvete for å si det pent.

22.12.13 rundt kl 20:00 var et nytt anfall startet. Satt inne på rommet og hørte på musikk bestemte meg for at denne gangen ville jeg gjøre det skikkelig så jeg stablet ting foran døra mi så ingen skulle få komme inn. Så ingen kunne forstyre. For jeg ville være alene gjøre meg ferdig. Gjøre det for siste gang ja ! ville dø. Jeg får ofte tanker om hvordan det vil være uten meg hvor mange problemer som ville forsvinne for meg og andre. Jeg kunne slippet smerten jeg kunne være borte og sluppet å plage alle med mine problemer. Sluttet å dele de med heleverden å irritere alle med mine meninger om livet og hvordan jeg har det.

Kanskje då hadde verden en mindre å tenke på en mindre min far trengte å betale penger på i måneden. Tenk alle di fordelene. For av og til lurer jeg på om noen virkelig ville savnet meg. Vill noen merket jeg var borte , ville noen tenkt på meg. Ville jeg blitt husket eller gjemt vekk og glemt. Ville noen sagt ? husker du hun jenta ? eller ville jeg bare forsvunnet sakte og stille uten en lyd. 

Alt dette var det jeg hadde i tankene denne kvelden da jeg ville slutte for siste gang , det ble mye styr bare på grunn av meg. Politi og ambulansen var å skulle komme seg inn på rommet mitt , men jeg så sta som jeg er nektet jeg å åpne så døra ble sprengt opp av politiet og ambulansepersonalet tok tak i meg. Jeg skrek av sinne og skjønte ikke hvorfor jeg ikke kunne gjøre hva jeg ville jeg har vell egne meininger om livet jeg kan el velge hva jeg vil gjøre jeg valgte da aldri å bli født. Jeg følte ingen forstod alt di ville var og komme inn og dra meg lengre ned?!Tvinge meg med dem for at de skulle tjene penger på meg igjen. Ja , igjen tjener di penger på meg. Dett er vell kjekt å vite at et menneskets psyke helse er med på at noen skal få penger. Ja jeg er bare noe di tjener penger på. Da vi kom frem til psykehuset var jeg fortsatt sint! Men ble da med inn og ventet lenge og ble lagt på en benk for å rense sårene mine og måtte sy etter på. Jeg tror aldri jeg har vert så redd for meg selv som jeg var då. Aldri tenkt så mye over hva som kan skje.

 Det ble mye diskusjon om innleggelse ,men det er noe jeg aldri vill. Jeg vill aldri inn igjen vil aldri tilbake der jeg var. Jeg vil klare meg helt selv. Jeg vill ikke lengre være jobben til noen. Noe andre blir betalt for å passe på eller sperre meg inne slik at de får betalt for å se meg lide. Det er mitt siste ønske. Jeg klarer meg selv. Og vis jeg ikke gjør så nei da er ikke livet ment for meg. Då var det slik det skulle bli. Ikke alle blir født for å leve noen må dø. Og man skal dø en gang uansett så hvorfor ikke bare gjøre det nå.

 God jul !

"Håper samvittigheten spiser deg opp innvendigt "

Jeg hater jula! Det er en depressiv periode. Jeg savner familien . Fredag da jeg ringte på hjemtelefonen til pappa var det min såkalte "stemor " som svarte. Jeg spurte om å få snakke med pappa ,men han var ikke hjemme. Så spurte jeg om mine lillesøster de var heller ikke. Så jeg ba henne gi beskjeden videre. Men det gikk ikke mer en 2 minutter før jeg tenkte at det måtte være en bløff så jeg ringte igjen for å få nr til min eldste lillesøster. Da kom sannhetene nei de var hjemme ,men jeg fikk ikke lov til å snakke med dem. Da ble jeg forbanna. Jeg spurte flere ganger ,men fikk overhode ikke lov. Jeg måtte vente til pappa kom hjem. Jeg gråt i telefonen fordi jeg ville så gjerne snakke med dem da jeg fikk slengt i tryne, men jeg hadde jo ikke snakket med dem på 1 og 1halv år så hvorfor nå. Jeg ble bare sintere å sinter fordi det er trås alt mine søsken også å jeg får kjeft for at jeg ikke tar kontakt, men her er jo grunnen. I tillegg til dette fikk jeg beskjed om jeg var beruset på ulovlige saker noe som jeg ikke var og var utrolig sårende. Ikke mitt problem at hun valgte å få unger med min far . JA MIN FAR .

 Etter en lang samtale sa hun at jeg skulle få snakke med dem etter jeg fortalte hva jeg skulle si. Da gikk de maks 3 min å røret ble lagt på. Hun lovte meg og få snakke med dem og så er det søndag har ikke hørt et ord. Hun fortalte vell en løyn til for at de ikke skulle ville snakke med meg. Hun hjernevaska dem også. Jeg tenker på dette hele tiden hva hun faktisk sa i de 3 minuttene før hun la på. For alt jeg ville var å høre stemmen og spør hvordan det går med dem. For meg var det et stort skritt , men nå kommer det alltid til å skje igjen. For jeg er tydelig vis ikke verdig nok til å snakke med mine egne søsken som ikke er noe skyld i dette i det helle tatt.  

 Jeg håper dem en dag kan få vite sannheten i stede for alle disse løyene ! Jeg vil dem bare det beste fordi jeg er gla i dem det er trås alt familie. Å håper at samvittigheten spiser deg opp innvendig og du en dag skjønner at du ikke kommer noen annen vei en å såre ikke bare meg ,men dine egne unger også. For du aner ikke hvor mye jeg planla den kvelden ,men du skall ikke få viljen din. Du skal FAEN ikke føle at du har klart noe som helst fordi det eneste du gjør er å bryte ned dine egne. Åpen øynene å se. De uskyldige jentene skal straffes fordi du er kald å slem. Hva tror du de ville gjort om jeg tok liv av meg på grunn av deg ? ? det hav du vell aldri tenkt på . Denne gangen gikk du for langt

Her er min ønskeliste til jul

♥ En familie som bryr seg og en pappa.

 ♥  Sannhet

Lykke

Fri fra smerte 

Følelsen av å ha en pappa som ikke bryr seg , men som jeg likevell savner.

Meg og deg har krangla mye .Me har hatt våre kamper og flere komme det te å bli. Det var lettest for oss begge og bare droppa alt ,men allikevel så savne jeg deg samtidig som jeg ikke gjør. Fordi jeg vett at vi bare krangle jeg vett at det ikke komme te å ordna seg som de seier. Jeg vett det ikke ordne seg. Jeg kan aldri tilgi deg? Uansett kor mye jeg vill så gjerne at vi skal kunne treffas. Jeg klare det ikke. På de åra uten deg har jeg klart og bygd meg opp igjen og det vill jeg ikke ødelegge selv om du kanskje brøyt meg nerd og det og ikke se deg gjorde det verre vil jeg ikke at det skal sje igjen. Det e tungt .Jeg kan ikke se deg for jeg vett du komme te og brydda meg ned.

Ja , pappa jeg har komt langt lengre en du trodde.Å jeg huske ennå di ordene du sa i sommer om at er aldri komme te og ble bedre og alt dette. Jeg vett og at du ikke liker at jeg blogge om dette , men hadde det ikke vert for deg så hadde jeg faktisk ikke hatt det så vondt tror jeg. For du skulle bare vist kor vondt det e å ha en far som ikke bryr seg som aldri hadde tid som fikk en ny familie. Føle seg dyttet vekk som om jeg var ingenting. Tanken står meg fatisk ofte om jeg kanskje er ingenting?hvem vett kanskje jeg bare er støv for deg.

Jeg grine faktisk ganske ofte på grunn av deg å alt som har skjedd. Samtidig som jeg innser hver dag hvor mye bedre jeg har det uten deg ,men allikevel hvor mye jeg savner deg. Hvor lyst jeg har til og hoppe inn i armene dine og være der for alltid. Lyst til å kjenne skjeggstubbene dine stikker meg i kinnet når jeg klemmer deg. Har lyst til å fortelle deg alt har lyst litt å høre deg si du er gla i meg samtidigt som du ser meg inn i øynene og kaller meg prinsessa di. Har lyst til å dra tilbake i tid da vi lekte med bilbanene du altid kjøpte og biler og spile spil med deg. Skulle ønske den tiden aldri forsvant da jeg hadde en mamma og en pappa. Da jeg aldri tenkte på det som var vondt. Ja, jeg har lyst på den pappaen som bryr seg.

 Jeg er heldig som har en familie som bryr seg selv om den personen som burdegjort det mest ja rett og slett gir faen i hele meg. Så har jeg deler av familien som fortsatt vil ha meg som aldri ville byttet meg ut fordi de er glad i meg de ville aldri skyvet meg vekk og ødelagt meg. Du skulle bare vis. Hvordan tror du det føles når du stadig får spørsmålene som "Bor du hos far og mor din,Hvor bor far din,Hvor ofte ser du han ,snakker du med han ?" Ingen tenker på at man kanskje ikke har en far som man kan snakke meg eller være med.Slike små ting gjør ekstremt vondt fordi jeg skulle ønske jeg også hadde en pappa som kunne være glad i meg for den jeg er og puttet meg først før alt det andre før blant annet din nye familie jaffal en gang innimellom hadde vært flott. Jeg har lært at det er for mye og kreve for du er rett og slett ikke voksen nok til å ha barn. Det hender faktisk at jeg bare sier at jeg bor med mamma og pappa for å slippe noe som helst spørsmål.

 Det føles ofte ut som om du skulle ønske jeg ikke fantes som jeg aldri ble født fordi jeg bare var til bry og denne såkalte stemor eller heks bare hjernevasket deg. Håper du en gang innser det å innser at du har et til barn som også trenger en far selv om jeg har klart meg lenge uten. 

 Pappa, jeg savner deg selv om jeg vett jeg nok ikke kommer til å ville se deg..det er komplisert.

(Sist gang jeg la ut bilde av oss annmelde han det så nå legger jeg ut dette som er tegnet over han .)

Love you daddy !

Oppturer og nedturer,men live går videre !

Gjennom disse årene har jeg vært gjennom mye som blant annet :

Psykologtimer,Barnevernet,Mobbing,Mistet venner,nyevenner,Legevakt,Sying,Diagnoser,Mareritt,Drømmer,Tilbakefal,Vold,Smerte,Familieproblemmer,Gled,tårer,blod,Selvskading,Medisiner,Selvmordstanker

Gode tider og vonde tider!

 Ja, som di fleste vett så heter jeg Kathrine Kirkeby. Jeg er ikke lengre redd for og fortelle andre om meg selv via bloggen min er ikke redd for at noen skal lese det bryr meg svært litte om de negative tilbakemeldingene. Jeg tror jeg har oppnå det jeg ønsket med bloggen min så da er jeg fornøyd . Jeg har fått delt mitt budskap fått andre til å forstå at kanskje hun bak deg på bussen har en psykisk lidelse som for eksempel angst, depresjon eller tvangstanker det kan til og med være din bestevenn. For meg har det blitt en slags erstattende psykolog og en hjelp for andre. Psykolog er bare ikke min greie. Jeg føler at det er lettere å gi slipp på det vonde meg å skrive det ned. Og igjennom tiden har jeg stadig funne nye metoder for å komme meg videre og opp. For å gjøre nedturer til oppturer eller mer positive.

Dagene mine har godt opp og ned som en berg å dalbane. De første årene da jeg forstod at jeg hadde blitt psykisk syk av alt jeg hadde opplevd var de vanskeligste. I fjord og begynnelsen av i år 2013 var nok det året jeg hadde det tøffest og trodde aldri det skulle bli bedre? det var flere legevaktbesøk og innleggelser en jeg trodde noen gang kommet til og bli. Det  var en utrolig tøff periode for meg. Men som jeg sier jeg hadde noen gode tider også. Jeg fikk også nye medisiner som har hjulpet meg langt på vei.

Jeg blogger ikke så mye fortiden fordi jeg nå har følt meg så mye bedre og travel. Jeg føler meg levende vis dere forstår hva jeg mener. Jeg kjenner at litt av alt den bagasjen jeg har bæret på i disse årene har blitt lettere som de forsvinner litt. Jeg har ikke lengre di samme behovene som før. Det er det jeg kaller en opptur, men selvfølgelig kan jeg få det som man kaller tilbake fall. Men jeg håper ikke det.  

Jeg har fått være med på så mye kjekt og funnet meg så mye kjekke mennesker jeg omgårsmed. Det har fått meg til å glemme litt det vonde. De kjekke tingene minsker di vonde tingene. Selv om de er der føles det ikke så tungt lenger.

En av de kjekke tingene har vert da jeg og kjæresten min reiste til Oslo med toget for å dra på konsert. Tog turen tok oss ca. 8 timer så det var ganske lenge, men vi reiste jo på kvelden så var litt lettere og få sove. Det var en lang tur ,men verdt det. Så nor vi da var fremme ventet vi ca. 2 timer så  tok vi bussen til en kompis der vi stelte oss så frog og spiste og deretter stelte oss i kø til konserten Avenged Sevenfold , Five Finger Death Punch og Avatar. Det var grusomt kaldt å vente og kunne knapt kjenne beina ,men det var verdt det. Så nå som jeg har hatt det helt fint i det siste så har jeg ikke hatt mye tid til pc. 

"Noen ganger må man bare hoppe i det fordi det er jo ikke høyden på hopet som teller ,men hvordan du lander og om du reiser deg opp om du faller"

@Kathrine Kirkeby 

Ja, jeg sliter med å stole på andre...

Ja , jeg sliter med å stole på andre mennesker eller tro på dem. 

Det er nok en god del av mine venner som leser dette å det håper jeg fordi dette kommer til å bli et innlegg der du /dere kan forstå hvorfor jeg ikke stoler eller klarer å tro på folk.

Jeg har et enkelt eksempel på dette jeg kan få høre fra en anen person som jeg ikke kjenner så godt at du som jeg da kjenner godt har gått bak min rygg å gjort ting som du vett ville såre meg. Vis du sier nei til det vil det være letter å stole på personen jeg stoler mindre på. Det skal jeg forklare bedre hvorfor senere i innlegget.

Vil har nok alle blitt løyet rett opp i fjeset, sagt en hemmelighet du ikke ville noen skulle ville , men plutselig så viste alle det. Jeg er sikker på at alle har opplevd det. Slik er bare verden vi lever i nå. Jeg har lært meg det at du kun skal stole på deg selv da er du trygg.

Jeg er den type jente som ikke klarer å stole på andre. Det er veldig vondt å ha det slik. Mangen forstår kanskje ikke det for det har endt opp i en god del krangler. Jeg stoler faktisk minst på de jeg er mest glad i!. Jeg kan stole på venninner å slik på små ting ,men når det kommer til større saker sliter jeg med dette. Som jeg brukte i eksempel mitt i begynnelsen er grunnen til dette at jeg har blitt såret og sviktet av de menneskene jeg var mest glad i. De jeg aldri trodde kunne gjøre det mot meg. Jeg har blitt løyet opp i fjeset om ganske alvorlige ting så funne ut av sannheten. Tro meg det gjør vondt. Det har jeg ikke bare en gang. Jeg kan ennå huske alt. De menneskene jeg trodde var snille viste seg å være slemme mennesker med en sannhet som jeg alltid hadde trodd. Jeg trodde jeg viste alt ,men det gjøre jeg ikke. På grunn av dette sliter jeg den dag i dag med å tro på dem jeg er glad i. Jeg har spesielt en person jeg sliter med! å det er den personen jeg skulle ønske jeg klarte. For indrest inne vett jeg at denne personen aldri hadde kunne løyet meg opp i fjeset med slike ting som vi ofte krangler om.

Det er ikke alt som vil fikse seg like fort ,men det kommer. En dag skal jeg stole mer på deg ..

Takk til dere som tokk dere tid til å lese .

TIl alle dere som prøvde å dra meg ned.

Dette er til alle dere som stakk meg i ryggen. Dere som prøvde å dra meg ned. Dere som påstod at jeg var svak ,men sannheten var vell at det var dere. Dere trengte noen å dra ned med dere, men se hvor jeg er i dag. Jeg lever i en verden med mennesker rundt meg som er gla i meg å så jeg er glad i. Selv om det fortsatt er vanskelig å jeg føler meg sviktet av dem som skulle være de som aldri burde svikte. Dem som egentlig alltid skulle være der, men ikke er. 

Du stak meg i ryggen

Ga meg et blikk,

Snudde å gikk

 

Du planla alt

Du planla hvordan livet mitt skulle bli

Du planla smerten jeg skulle få

Du planla alt så godt

Du skulle dra meg ned

Du skulle glemme meg

 

Du kom tilbake

Du stak meg i ryggen på nytt å gikk

 

Du sa di styggeste ting

Alt det gikk rett inn

Inn i hjertet

 

Du klarte det nesten

Nesten å ødelegge livet mitt

Men det var aldri bra nok

For jeg reise meg opp igjen og igjen

 

Tilslutt snudde JEG meg om å gikk.

Fordi livet det var mitt

Det var ikke lengre ditt

- Kathrine Kirkeby -

Selvmordsforsøk er ikke alltid et skrik etter hjelp

De sier at selvmordsforsøk er et skrik  etter hjelp .

For mangen er det det og for mangen andre er det ikke det ... For noen er det ikke for oppmerksomhet  ,men for at folk skal forstå at de faktisk har det vondt !

At det de sier ikke bare var tomme ord , men sant .

Altså det er nok mangen som tenker slik at dere ikke tror på at det faktisk er vondt å leve .At dere ikke kan se ting fra andres perspektiv .

Ja , så sier de at tiden leger alle sår ,men det er faktisk ikke slik det er ! Det kommer an på person . Jeg er ei av de som har vanskeligt å glemme.

Å det er faktisk diagnoser for det...

Vis du og er slik så kjønner du hva jeg mener og hvordan det føles å få det slengt i trynne " Kom deg videre ! "

Jeg kan komme meg videre det er ikke et problem , men minnene...

Skulle ønske jeg klarte å gleme alt som har skjedd å startet på nytt med blanke ark . Da vile ting kansje blitt litt lettere.

Grunnen til at jeg skriver dette er fordi det er så utrolig mange der ute som sier å hadde du hat det så vondt hadde du tatt til a deg  osv...det er sånt som fører til selvmord. Altså det e bevise at en har det vondt. Selv har jeg  fått den ,men jeg vil ikke ta liv a meg for å bevise noe for dere for jeg har de tingene i livet som gjør meg glad å tar vare på det gode jeg har. Så vil bare at dere skal tenke over det 

Trodde dette skulle bli et bra skole år ...men ser ikke slik ut

Sefølgelig så måtte det sje. De personene jeg skulle ønske jeg aldri fikk se igjen ender jeg opp på skole med. Jeg ble fortvilet når jeg ser en av dem som mobbet meg å trykte meg ned og ødela alt selvtilliten min... Det er kun dag nr 2 på skolen å det får meg til å tenke da er vel resten av dem her også. Så dette kan bli et spennende skoleår. Håper bare på disse årene at de hat vokst opp. Jeg trodde skolen skulle bli bra ,men nå  føles det ikke slik. Kommer aldri til å glemme alt de sa til meg å skrev. Husker også at hver dag gruet jeg meg til å logge på facebook å åpne meldingene mine , men forskjellen på da å nå er at jeg har blitt sterkere jeg har bygd meg opp . Jeg skal stå opp denne gangen skal jeg ikke grave meg ned å hjemme meg. Så nå skal det ikke bli lett å få meg til å gi opp ikke en gang. Denne gangen skal du få føle hvordan det er å mislykkes for du skal ikke lykkes en gang til. Jeg kommer ikke til å gjøre deg/ dere noe vondt fordi dere skal få skyldfølelse for det dere en gang gjorde å jeg er bedre en dere fordi jeg aldri gjorde noe tilbake. Håper dere er fornøyde å stolt over det dere klaret å gjøre mot meg. Fordi jeg ble stått å truet når jeg ikke hadde gjort noe gale. Jeg ende opp ensom å alene fordi jeg ikke trødde annet. Men nå er jeg bedre jeg er med andre ,men sliter fortsatt. Hadde det ikke vert for det dere gjorde så hadde jeg kanskje ikke vært som jeg er i dag.

So fuck you .

I am not the girl you used ti bully.

The girl who let you do whatever you wanted because she did not dear enything else.

@sanhetenbakmittsmil.blogg.no

Hva er en Psykisk lidelse ?

Vi mennesker er noen underlige skapninger. Vi lever i en egen lille verden for oss selv av og til der vi kan fantasere om alt vi ønsker. Mangen har mange ønsker mens andre har kanskje bare et. Det jeg vil frem til er at vi er forskjellige.

I dag så vil jeg snakke om hva en psykisk lidelse er. Fordi det er fortsatt mange som ikke vett hva det er eller  kommer av . Det finnes så mange forskjellige typer. Mangen tror vis de ser et menneske med sår og ar over kroppen at det er et gale menneske ,men det er det jo ikke. Det er en psykisk lidelse. I Norge er det mer en du kan se å noen gang får vite som har en form for psykisk lidelse. Fordi en psykisk lidelse er ikke bare det å skade. De fleste skader seg jo fordi de er deprimert ,men det er også mange deprimerte med psykisk lidelser som ikke skader seg og som gjør det mye vanskeligere å oppdage. Det finnes de med depresjon ,angst lidelser , bipolar lidelser,  spiseforstyrrelser ,tvangs lidelser osv.? det er er kun disse psykiske lidelsene jeg har erfaringer med selv å det finnes så mye mye flere som jeg selv ikke har hørt opp.

Dem som får en psykisk lidelse forandrer seg mye alle forandrer seg på ulike måter. Mangen blir stille , ensom ,prøver å skjule seg mer og oppfører seg kanskje på en anen måtte ,men så har vi jo dem som du ikke merker det på. Å det er derfor jeg vil fortelle dere at det er ikke ofte like kjekt når du plutselig får høre ? er du sjuk i hue  å slike ting . Det er ofte ting vi kan si ,men det vi ikke tenker på at den personen du kanskje sier det til ser på seg selv som det fordi hun kanskje har tvangs tanker. Dette er bare et eksempel ,men vis vi vil at flere med psykiske lidelser skal komme frem å snakke med noen om det er det viktig det ikke blir sett ned på. Fordi det er ikke noe å se ned på det har bare med hvordan man takler ting å hvordan man er oppvokst . 

Det er ikke deres feil eller vår feil at vi ble slik. En psykisk lidelse kan komme av mye forskjellig som bakgrunn og fortid. Som regel så dreier det seg mye om fortid og vonde minne du ikke kan glemme. De blir på en måtte brent inn i hode ditt og bare blir der for alltid. De skaper frykt , redsel og angst inni deg. Fordi du er redd for det skal sje igjen. Vis jeg bruker et eksempel som vold. Det er jo faktisk barn i vår verden som blir slått hver dag av sin familie. Tenk over det når de blir eldre hvordan de kommer til å ha det i forhold til andre mennesker fordi med en slik oppvekst vil du bli redd for å bli kjent med nye i tilfelle det skal sje igjen.. Mobbing har faktisk blitt en stor grunn nå. Så tenk over du som er mobber at du kan gi et mennesker en psykisk lidelse kanskje for resten av livet.

Mangen ener opp med å gå inn i sin lille boble. Det kan være  vanskelig å få kontakt med og være enten over glade eller utrolig stille. Mangen har ikke en mellom ting. Å det er ikke lett skal jeg love dere. Noen kan man se det lett på men måten man kler seg og ansiktsuttrykk , mens andre der i mot er det nesten umulig fordi de  bare blander seg inn i mengden med mennesker så de blir ikke oppdaget! Av og til skulle jeg selv ønske jeg ikke ble oppdaget fordi det gjør vondt når folk spør meg hvorfor fordi det er mye jeg ikke vil fortelle. Det er vondt å fortelle for meg fordi jeg er redd ingen vil forstå meg.

Det er mange som tror det er lett for oss ,men det er det ikke fordi det er ikke alle som har noen å snakke med eller klarer. Til å med dem som ikke får hjelp. Norge er ikke så godt inne psykiatrien som de skal ha det til. Jeg har opplevd det selv å det har ende opp med at jeg selv ikke vil ha hjelp. Så vis du er en av dem som bryr deg om andre vil jeg love deg at psykiatrien i Norge trenger flere å bedre mennesker. Ikke minst mer sengeplasser for dem som trenger det . Selv har jeg lyst til å være med på å forhindre eldre å spesielt ungdommer for selvskading.Det er tros alt  25 - 52 % som får en psykisk lidelse i løp av livet ca.

Så tenk over kansje han/ hun du er med eller nå lider av en psykisk lidelse ! Å ikke tør si det på grunn av alt som blir snart om som menst brukt orde emo! Å håper du lærte noe nytt om det ha være psykisk syk .

 

Ting er lettere en noen gang ! Et nytt å bedre liv

Jeg har hatt det fantastisk di siste månene det har vert ja rett å slett de beste på lenge! Jeg har kost meg med venner å funnet ut av hvordan jeg skal klare meg . Jeg  har på en måtte blitt meg igjen. Selv om det går litt opp å nedd me humøret,men det er jo normalt. Jeg trodde at selvskadinga var over siden jeg hadde holdt meg i over 2 måneder å er selvfølgelig stolt av det , men i dag så satt jeg der plutselig igjen? Skulle ønske jeg var bedre til å styre meg selv for da hadde det vert så mye lettere. Jeg faller stadig ned når jeg minst venter det , men i dag som jeg ikke har blogget på lenge vil jeg blogge om noe positivt også selv om det ikke har vert en lett dag .

 Jeg har faktisk fått meg en kjæreste. Faktisk en som ikke  bryr seg om jeg skader meg eller blir sint. Det er så herlig han trøster meg i stede for å bli sint. Å jeg tror faktisk det  er en av grunnen til at jeg ikke har skadet meg fordi det er ingen som lengre kjefter på meg. Jeg fikk på en måtte gjøre meg ferdig med det. Eller jeg trodde det, men sånn sjer. Jeg er kjempe gla i han han er rett å slett best. Ja, jeg er heldi som har funnet noen som er så snill å god mot meg. Noen som ikke vil gjøre meg vondt . Jeg er så glad for det glad jeg kom meg videre fra den gamle kjæresten min som rett å slett var en dritsekk...å faktisk så er jeg glad for der nå for vis ikke hadde jeg ikke hatt det slik som jeg har det nå å ikke truffet de jeg har truffet.

Så nå som jeg har det bedre å ikke tenker så mye over det som er vondt i livet å sånt er det mye lettere, men det som er dumt er at med en gang jeg er alene kommer det tilbake. Jeg er ikke så mye hjemme som før så det burde egentlig ikke være så vanskelig fordi det sjer noe heletiden nesten. Jeg får nesten ikke tid til å tenke på at jeg har det vondt så det er vell et bra tegn, men det hadde jeg jo ikke klart uten godt hjelp fra dere rundt meg.Så jeg takker alle som har hjulpet meg frem her i livet å de nye jeg har blitt kjent med å de nye jeg skal møte. Fordi jeg skal faktisk fortsette videregående selv om jeg ikke ønsket det. Jeg sa tidligere at det ble for mye med skole slik som ting var ,men jeg innser at det skal jeg klare fint. Jeg har jo ikke vert innlagt på lenge så. Klarer jeg det så klarer jeg skole også .

Det blir nok en god stund til neste innlegg kommer så derfor vil jeg bare takke dere som leser ,har lest , kommentere og kommer til å kommentere . Jeg håper dere forsetter å lese bloggen min selv om det blir litte bløgging,men i mellom tiden kan dere jo skrive hva dere vil jeg skal skrive ellerom det er noe dere vil jeg skal fortelle om..Så na har jeg startet mitt nytt å bedre liv forhåpentlivis. 

Hvordan kan verden være så grusom , men likevel fantastisk .

Det e vanskelig å forstå hvordan verden kan være så urettferdig. Hvordan mennesker kan være så urettferdige? Hvor onde noen kan være. Hvor mye enkelte mennesker gjør alt for å bryte deg ned! ikke bare det å lyge for alle. Forskjellen fra før og nå er at jeg har lært meg at man skal aldri gi seg vis man vett man har rett. Tiden i det  siste har vert mye bedre en på lenge. Jeg har tilbringe tiden min med mine gode venner som betyr alt for meg  og gutten  "min "! ( og familien jeg har igjen )

Ting har vert ganske mye lettere vis jeg ser bort i fra savnet etter pappa... Men det begynner å bli en vanne nå. Jeg er liksom blitt vandt med det. Jeg har blitt vandt til et liv uten pappa etter så lang tid selv om jeg skulle ønske meg jeg hadde det.

Alt var fint helt til en jævla idiot måtte komme inn å bare ødelegge alt som vanlig. Det ende ikke godt for meg tror jeg har / fikk en liten hjernerystelse, men jeg håper at personen sitter hjemme å tenker over hva han har gjort mot meg. Kanskje jeg fortjente det, men allikevel det er noe som kalles å kontrollere seg litt!det sies jo at man ikke skal slå en jente , men av og til er det jo fortjent også.  Så til dere som tror jeg fortsatt er forelsket i eksen ,min så er jeg ikke det. Jeg har funnet ut at det ikke er noe å vente på . Hvorfor vente på noen som uansett aldri ville behandlet det som om en var glad i deg men som om du var dritt.Jeg kom meg videre da jeg fant ut at det fantes bedre personer for meg. Personer som var mer som meg å respekterte meg. Blant anet en som respektere at jeg har en go del piercinger i stede for å kalle meg ei nålputte. Det er jo grunner til at jeg ser ut slik jeg gjør . For det var en gang da det var min måtte å få ut smerten uten å skade seg selv, men nå har jeg blitt avhengi...

Jeg har nå funnet en nye å fantastisk gutt som er så mye bedre vi har holdt på i nå ca 4 måneder kanskje mer , men uansett dette er en fantastisk person som jeg har blitt utroligt glad i og har hjulpet meg mye og støtter meg noe som betyr mye for meg . Jeg sier ikke at nå er alt flott ,men ting blir bedre.

1000 tanker...

1000 tanker farer gjennom hodet mitt. De vikler seg sammen til en stor knute som ikke vil løses opp. Akkurat som mitt liv en stor knutte. Jeg blir stadig skuffet. Hver dag tenker jeg gjennom tanken om det faktisk er hvert det. Er det vert å leve i alt dette ? Jeg får lyst å bare skrike skrike så høyt at helle verden ville hørt meg. Jeg vil gå til bake til da jeg var liten. Då jeg bare kunne være glad å gjøre hva jeg ville nesten. Jeg kunne gråtte så mye jeg ville fordi ingen ville vite hvorfor. Jeg kunne snakket et språk som ingen andre en meg kjønt. Jeg kunne lekte med andre barn å glemme alt som var trist å skummelt . Jeg innser nå at vi vokser alt for fort. Livet bare springer fra oss. Jeg antar at det gikk så fort for meg at jeg ramla av. Nå kommer jeg meg ingen vei. Jeg vil være FRI ! Fri fra alle tankene mine. Jeg vil rett å slett heler være helt tom en full av dette tullet..men i dag vil jeg blogge om mer en bare depresjonen å det svarte livet mitt. Jeg vil blogge litt om noe jeg ikke hadde trod jeg noen gang skulle så.

Jeg skal faktisk blogge litt om kjærlighet først. Det finnes ikke noe mer skremmende en det å bli forelsket. Ordende er skremmende. Jeg tenker ofte på det tenk om jeg skal bli såret en gang til. Det er virkelig ikke noe mer skummelt en det å vite at man skal en eller annen gang bli såret av et menneske man knytter seg til. Dere som har lest bloggen min fra begynnelsen har nok fått med dere at det er en person som jeg nevnte mye før altså min eks ! Han fikk meg til å føle meg mye bedre han var helt utrolig , men selvfølgelig ordnet ikke alt seg med han. Da det ble slutt mellom oss ble ting vanskelig for meg. Jeg knakk sammen det var grusomt. Jeg kan aldri glemme det. Etter det klarte jeg aldri å finne meg en anen gutt. Nå som jeg har komt meg videre fra det har jeg funne en ny. Jeg hadde aldri trodd det men en 100 ganger så mye bedre. Han er en fantastisk person og ikke bare det han er alt på en gang en bestevenn også. Jeg kjenner at det fortsatt er skummelt ? det er skummelt det med å bli forelsket å alt det der. Det er skummelt å tenke at det kanskje en dag skal ta slutt igjen. At alt plutselig snur og endrer seg, men jeg lærer stadig at om man ikke prøver kommer man aldri videre. Man må tvinge seg videre det hjelper ikke sitte hjemme du må ut å glemme. Det virker ! Det er en fantastisk måtte å glemme selv om man ikke glemmer alt.

Nå som jeg ikke blogger så mye er det fordi jeg prøver å få mer tid ute en det jeg gjorde før. Før var på en måtte livet mitt bloggen det var det jeg gjorde, men nå gjør jeg annet også nå. Så nå har jeg litt lyst å ha med litt humor å glede. Så det jeg tenkte at dere kan få være med å lage må gjøre liste til meg. Så da tenkte jeg det skulle bli må gjøre video. Jeg tenkte at jeg skulle lage en video med spørsmålene deres som er stilt og så må gjørevideo. Det er på tide dere får se en anen side av meg også. Fordi jeg har en anen.

Har du noen tips til må gjøre video eller spørsmål ?

Han blottet seg på bussen vedsiden av meg

Alt på en gang...! Fredag var den mest grusomme dagen i mitt liv. Alt bare vart helt grusomt. Dagen gikk rett å slett til helvete!

Ikke nok med det .På bus hjem kjede det noe grusomt. Jeg satt på bussen fra sandes nr 9 klokka var ca 11om kvelden. Etter ca 5 min på bussen kom det på en mann somt satt på sette bort for bi meg på andre siden å et hakk bak. Jeg merket at han så mye på meg å bøyde seg lengre fram for at jeg skulle se han ,men jeg brydde meg ikke særlig mye før jeg skulle bøye meg over vesken for å ta telefonen min etter ca 20 min på bussen. Da så jeg hva han gjorde.. Vanskelig å forklare, men han satt faktisk å ronket på BUSSEN ? det var ikke snakk om at han hadde hånden oppi buksa ,men  han gjorde det ut forbi buksa! man kunne se det ! det var umulig å ikke se det. Først trodde jeg jeg så syner ,men det var ikke det .Han bare glodde mer og mer på meg å det var så utrolig ekkelt jeg ble så utrolig redd at jeg begynte å gråte! Jeg viste jo ikke hva jeg skulle gjøre. Det verste var at hver gang noen gikk av eller på skjulte han det så det var jo ingen som så det !Det føltes ut som om han følte etter meg og jeg var siker på at han skulle voldta meg eller noe. Når jeg flyttet meg flyttet han seg også helt til han så jeg ikke gikk av. Jeg gikk frem til bussjåføren å spurte om han kunne være så snill å hive hann av ,men idioten hadde ikke sett noe så han kunne ikke gjøre noe! Jeg har aldri vært så redd som da. Mamma måtte komme å møte meg på busstoppet. Hun prøvde å snakke med bussjåføren ,men han brydde seg ikke. Jeg har aldri synes kolumbus har vært så dårligt som mange synes , men har alltid vært litt dårligt med det å komme på tiå eller faktisk komme .Nå har kan jeg si rett ut at kolumbus er det mest useriøse buss selskapet jeg vett om!  Kanskje på tide å ansette med litt oppi hjernen ! hvem lar vell noen sitte å blotte seg på bussen foran en anen på bussen det handler jo om tryghett.

Jeg vett ikke om jeg kommer til å tørre å ta bussen noen gang igjen etter dette. Det var helt grusomt i tillegg når jeg kom hjem følte jeg at det var noen som glodde på meg fortsatt jeg følte noen hadde følget etter meg jeg fikk helt angst å klarte så vidt å gå ut av rommet mitt. Ja , det klikket rett å slett for meg. Kan ikke beskrive hvordan jeg hadde det inni meg den kvelden. Jeg tenker bare på hvor mange andre han kan ha gjort det med..Så jeg sier dere vær forsiktig. IKKE  ta bussen alene om du ikke må ! Tenk om han er en av dem som er med på å ødlege liv ... Jeg kommer ikke til å glemme dette dette er noe jeg kommer til å tenke på hver gang jeg tar bussen vis jeg noen gang gjør det igjen. Detter får meg bare til å tenke hvor grusomt mangen som faktisk har opplev slike ting eller vere som voldtekt har det ...

Bare 3 sekunder ...

Lengesiden nå !  lengesiden jeg har kjent lysten på å skade , gråte eller skrike av smerte. Men de siste dagene har vært litt vanskelige igjen føler jeg faller mer og mer tilbake til slikt det var før !Jeg vil bare ikke havne på bunn igjen ! Etter hvor fint det har vert! 

 

 Jeg vil skrike gråte og ja gud vet hva annet ! Bare la meg kjenne smerte som ikke er innvendig la meg kjenne en anen smerte en den som stikker innvendi,  gi meg en anen smerte. La meg glemme det bare for en liten stund bare for noen sekunder? Bare la meg bli til luft bare for en liten stund ! La meg forsvinne og komme tilbake å la alt være fint? La meg dø for en liten stund og la meg være en engel bare for en liten stund !ja meg få være fri !

Jeg ber om en ting å det er 3 sekunder ! 3 sekunder akkurat som jeg vil ! Gi meg 3 sekunder som jeg aldri vil glemme for å få styrke..

3 sekunder til å stå ! 3 sekunder med håp å mot ! 3 sekunder med ny energi !.for nå vil jeg klare dette. Jeg skal klare dette alene jeg skal komme meg videre å glemme det som en gang var vondt å huske alt det gode jeg har ! 

Ny spørsmålsrunde ! Ny video

Så var det deres tur til å spørre litt om det dere kanskje lurer på. Nå som jeg har sagt så mye som er fra meg å hjertet kanskje det er noe dere vil vite som ikke er nevnt. Det trenger jo ikke være om mg det kan være om tips eller andre ting. Håper dere har noe dere lurer  på. Denne gangen skal jeg prøve å svare mer utdypende 

Det finnes ikke noe vanskeligere eller mer smertefult en farvel..

Jeg har lenge trodd at det var savn som var det tvanskeligstemen på lørdag da innså jeg at det over hode ikke var sant ? Fordi jeg var i konfirmasjon der både min pappa å 2 nydelige lille søstre var. Jeg var sikker på at det skulle gå helt fint , men det burde jeg kanskje ikke jeg burde jo forstått at det ikke skulle gå smerte fritt. Jeg prøvde og holde meg mest for meg selv når jeg kjente ting ble litt vondt. For ja det er ikke lett å se din egen familie når du ikke har sett dem på så lenge. Hvert fal ikke når du vett det er kun for et par timer?Å etter de timene ja kanskje jeg aldri får se dem igjen? så jeg fant ut at farvel er det vanskeligste og mest smertefullt.

 At var helt fint helt til slutten da jeg satt alene for å prøve og ikke tenke så mye p å det som var vondt.. Da pappa kom bort å satt meg vedsiden av meg. Jeg ville ikke snakke sa jeg ga korte svar og unngikk å se på han. Det høres ganske frekt ut , men jeg klarte ikke se på han jeg ville bare ha han vekk fordi det gjør så vondt å se han eller lille søstrene mine , men forskjellen på han å dem er at dem har aldri gjort meg noe vondt. Rett etter det så kjente jeg bare at jeg ikke klarte mer det var nok. Uansett hvor hard jeg prøvde så var det umulig å ikke gråtte så jeg gikk ut der ingen kunne se meg å det var da det bare kom ut en foss med tårer. Det føltes som å skru på en kran. Det stak virkelig? fordi det er ikke så lett for meg å bare være positiv å snill når det har skjedd det som har. Selv om jeg gjerne vill hive meg rund han og bare klemme han så er det så mye som stopper det er så mye som må ordnes først..

Mens jeg sto uten prøvde jeg å bare få vekk alle synlige bevis på at jeg hadde grene fordi jeg skulle ikke vis svakhet ,men sefølgeli kom det noen ut. Dette er bare en begynnelsen av helvete ? Fordi jeg trodde ikke ting kunne bli så mye være men det kunne det nok en gang. Det var då vi skulle gå jeg knakk sammen med armene rund mine to lillesøstre. Jeg innså at det kunne bli lenge til neste gang å at det faktisk kanskje ikke kom til å bli noe neste gang?Jeg kjenner til og med nå at det stikke i hjertet av å tenke på det. Fordi jeg er jo glad i dem! Å ja, jeg har 1 lillesøster her hjemme og en store søster som har flyttet ut som jeg har kontakt med , men allikevel så tenger jeg de alle det holder ikke bare med 2 jeg trenger dem alle 4.

Men selv om jeg nesten aldri ser dere vil jeg altid vere kjempe glad i dere mine søte små jenter ♥ Håper aldri dere glemmer at dere har en store søster selv om jeg kansje ikke får vert der hos dere..

Livet er som ei bok !

Det er ikke alltid like lett? Livet er som en berg å dalbane . I det ene øyeblikket er ting heilt greit ,men plutselig så er alt helt grusomt. Akurat som nå er ting grusomt,men man lærer stadig nye ting. Man lærer hvem som er dine ekte venner og hvem som er verdt å ta vare på. Du lærer hvordan man skal takle problemene dine selv. Man vokser opp og får mer kunnskaper om livet. Noen er heldige å får vike mest om det vakre med det å leve, mens mange andre får se hvordan det er å leve i et svart litte hull for å si det enkelt. Men det er ikke det som betyr noe det er hvordan det blir til syvende å sist. Hvordan livet slutter. Jeg ser på det som en bok . Det er ikke det første kapitelet i boka eller det 4 kapitelet som har noe å si. Det de kommende kapitelene. Hver dag lager du et nytt kapittel. Tenk på det. Det er din bok du skal få velge selv hva den skal handle om og hvordan den skal ene. Du kan forandre den akkurat hvordan du vill. Om du har nok styrke kan du klare og få det du vil. Du kan få den drømme boka / livet. Ja det kan ta tid ,men husk det er det sistekapitelet gleden tar plass somregel.Min bok den er en trist bok. Den handler om ei jente som snubla og falt hun. Hun fant aldri ut hvordan hun skulle få kontroll på livet igjen. Hun hadde ikke kreftene til å reise seg opp selv om hun prøvde mange ganger. Av og til sto hun lengre en andre ,men så plutselig falt hun igjen. Hun falt somregel ikke av seg selv . Hun ble dyttet av andre. Ikke bare det hun ble sparket når hun var nede, men det ingen noen gang tenkte på at den dagen hun kommer seg opp da skal jeg vise dem. Å det skal jeg. Jeg vett ikke hvor mange ganger jeg ikke trodde ting kunne bli være, men så viser det seg at dette er bare begynnelsen.

 Min bok/liv er ikke lengre kontrollert av meg. Noen har tatt over å det er monsteret inni meg. Det som spiser meg opp innvendig hver gang jeg faller sammen, men jeg gir ikke opp. Denne jenta skal stå på egne bein. Denne jenta skal overvinne monsteret inni seg. Jeg skal ta over livet mitt / boka og skape den beste fortsettelsen å slutten. JA ! DENNE JENTA GIR IKKE OPP. Uansett hvor vanskelig ting.

Mamma er mitt alt !

Du er virkelig mitt alt. Selv om vi krangler og du til tider kan være den største idioten i mine øyne er du samtidig min beste venn ! Du er og du. Vi har et spesielt forhold. Vi er som bestevenner ,men ikke minst så er du min mamma. Og som mammaer gjør passer du på meg. Kunne ikke være mer glad for å ha deg samtidig som du kan irritere noe grenseløst. 

Du holder meg oppe. Ikke bare det du er den personen som vasker vekk mitt blod og  fikser meg etter jeg har hatt det tøft. Uansett hvordan jeg ser ut så klarer du det det viser hvor sterk du er. Jeg vett du synes det er vondt å gjøre det du må ,men du skal vite at ingen andre en deg eller legger hadde noen ganger fått låv til å hjelpe meg på denne måten. Høres kanskje sykt ut ,men ingen andre får lov til å vaske vekk mitt blod en deg.

I dag som ting var litt vanskelig var du like flink som vanlig og jeg er stolt av det. Stolt av at jeg har en mamma som bryr seg siden jeg ikke har en pappa. Mamma du tar virkelig plassen for dere begge og det er jeg takknemlig for. Selv om du aldri kan gi meg det samme som en farsfigur kan så er du god.

 Del gjerne videre slik at alle kan få vite hvor fantastisk flink mamma jeg har ! 

Alt blir så tungt ...

Du har sikkert kjent på følelsen av at det bli  tungt tungt å puste, tungt å gå, ja tungt å rett og slett og leve .Du kjenne energien bare lekes du i tårer. Tårene er energien og styrken som bare renner stadig ut. Ønsker ofte at det fantes en måtte og stoppe det på . Plutselig så er det helt tomt ingen tårer ingen glede bare en sliten liten meg. Det er alt som blir igjen og dagen etter vill det alt være glemt som om det aldri hadde kjed. Fordi det blir en vanne. 

Bestandig når jeg blir trist så er det kun en måtte og få det ut på , men nå som jeg kjemper for å slutte er det ikke denne måten som jeg skal bruke . Så i stede renner alt ut og jeg blir trøtt og sliten. Ja, det tar mye energi og krefter fra meg , men til slutt vil jeg takk meg selv for at jeg tok det steget jeg tok.

Jeg har lært at selvskading er en måtte å få vekk sinet eller aggresjonen . Det er faktisk ikke slikt at det kun er for depresjon. Min psykolog sier stadig  til meg at jeg skader ikke meg  selv i tankene ,men dem som trekker meg ned. Hvert arr er personer eller minner som jeg vil glemme. Det er personer jeg er sint på , men tar det ut over meg selv fordi det er dem som er armene minne det er dem jeg prøver og skjære vekk fra kroppen min. 

Jeg har lært så mye om selvskading som jeg gjerne skulle ønske jeg hadde lært før. Jeg har lært mer om følelsene inni kroppen. Lært å kjenne ette hvor det gjør vondt i kroppen for å finne ut om jeg er deprimert eller sint .Nå er neste mål og klare stoppe følelsene når jeg merker dem slik at de ikke blir større.  DET ER I MOTBAKKE DET GÅR OPPOVER .

 




Ther will always be secrets ...

Tankene tar over ...

Redselen blir større og angsten størst og tankene ubeskriveligt store Jeg er redd for hva jeg er i stand til å gjøre mot meg selv , tankene om livet , følelsen av og være luft og ingen ting , hvordan der er å være dø , livet etter døden . Jeg er redd for om en dag tankene skal ta så overhånd over meg at jeg ikke har noe mer kontroll eller krefter til å kjempe. At tankene om å dø blir tatt ut av kroppen og gjort . Tenk om jeg en gang tar livet av meg hva ville sje ? Blir alt svart eller er det en ny verden ? dett finnes ingen svar på det .

 Det lurer jeg ofte på.

 Tanken om å dø er blitt mindre ,men den er det . Den kommer å går som den vill. Av og til er den ekstremt sterk andre ganger tenker jeg så vidt på det. Samtidig som jeg sliter med livet vil jeg samtidig ikke dø. Jeg vill oppleve livet mitt . Oppfylle drømmene å få det livet jeg ønsker . Kanskje skrive en bok om min vei frem til topps . Lære andre å leve med problemene og utfordringene sine.Jeg føler jeg stadig lærer mer om livet. Jeg har lært å se det på forskjellige måtte å at livet ikke er svart hvit for alle . Det går ikke rett frem , men veien kan være bratt og humpete med noen hull og omveier. Men det handler ikke om hvordan veien er lengre for meg lenger handler om å ta den rette veien å om jeg skulle gå meg vil ja da er det bare og ikke gi opp . det er viktig ! Man kan klare akkurat det man vill til en vis grad. Faller man ja da er det bare og reise seg opp uansett hvor lang tid det tar og hvor mye sår og skrammer man får . Fordi sår de gror akkurat som vi vokser og lærer mer .

Så nå etter sist gang på legevakten bestemte jeg meg for at jeg skulle begynne å gå til min gamle psykolog . Å faktisk møtte opp til timene . Det vil ikke bli lett ,men hvem sa vel at det skulle bli lett . Så nå gir jeg det en ny start så kanskje om noen uker eller år ting roer seg litt ned. Nå vill jeg faktisk ha hjelp! Ikke bare for min skyld med de rundt meg som bryr seg ! Jeg skal ta det skrittet som er tyngst . Det vanskeligste det har jeg alltid synes helt siden min første time hos psykolog eller hva du velger å kalle det . Hvert fall siden ungdomskolen har det vært det verste for meg . Det å snakke om problemene. Det er så mye lettere å skrive dem ned. I stede for å fortelle dem om og om igjen å rispe opp i gamle sår meg " hvorfor , hvordan kjedede dette "  For det klarer jeg aldri å svare konkret på.

Det gjør meg nervøs hver gang jeg tenker på at jeg må svare på alle spørsmålene. Det er ikke bare og si vett ikke lengre eller nei jeg har ikke tid til dette. Fordi hvor lengre tid det blir liggende hvor vanskelig blir det og ordne det. Jeg vett at det er nå jeg skal brytes ned så skal jeg bygges opp igjen. Psykologen skal gi meg en sterk myr nå som ikke faller den skal være stabil. Du kan se på det som et puslespill som mangler sinne brikker. Han er den som skal finne dem og sette dem på plass. Så tar det kanskje tid ,men ja det er vell verdt det eller hva sier dere ? hva ville du gjort ?

 

Maretittet tar aldri slutt..

Har ikke vært få lett for tiden. Alt kommer bare på en gang. Jeg har kun to hender å er kun et menneske. Jeg klarer ikke ta i mot alt når det kommer på en gang. "Venner " om jeg kan kalle dem det , familie som ikke er der og andre ting jeg velger og holde for meg selv. Søndag skjede noe bra noe dårligt og noe dårligt som har gjort noe bra. Jeg ga mamma helle boksen min med " Sy saker " om jeg kan si det på den måten. Etter på drog vi ned til legge vakten der jeg sydde igjen. Det var ikke lenge siden jeg lå på den benken sist gang og jeg er like sint og skuffet nå som sist. Det var hyggelige menneske som tok meg i mot. Damen som renset mine så ville legge meg inn samme kveld. Det samme ville jeg ,men ville jeg også ikke. Så når vi var ferdig med å lappe meg sammen igjen ble det en del telefoner frem og tilbake om hva so skulle skje. Til slutt fant vi utav at jeg måtte dra hjem så skulle vi til samtale på mandagen. 

Etter mange timer med ubeskrivelige følelser så skulle vi møt kl kvart over 1 hos min gamle psykolog. Vi fant sammen frem til en mye bedre løsning en ny innleggelse. Det var tøft for meg og innse at må måtte jeg starte på nytt igjen hos psykolog. Så jeg starter nå 2 ganger i uken og håper på det beste selv om jeg har prøvd så mange ganger nå.

 

Nå skal det stås på beina ! Ikke nå mer snubling på en stund . 

 

Mer blogging senere når jeg er mer på beina igjen..

Av og til føler meg som en veps ...

Ja , av og til er bare de rareste orda eller setningene de mest rette og beskrive meg  som. Jeg føler meg faktisk som en veps !  Liten , sint og har bare lyst å stikke rundt på folk . Jeg får lyst å stikke de personene som hver dag  gjør meg sint . De menneskene som har vært med på ødelegge mitt liv . Jeg har lyst og gi de et litte stikk i magen med masse skyldfølelse . Fant ikke noe bedre måtte å beskrive det på så i mitt neste liv blir jeg garantert en veps. 

Som en veps skal jeg flyge rund å se på alle andre . Jeg skal spionere på verden . Bli en detektiv veps . En veps som ingen noen gang torde fantes . Jeg skal nyte den nye naturen vi har her og leve livet. Dette var altså da mine indre tanker i akutat dette sekundet . Noe jeg ofte tenker på . Det var sikert kjempe spenendes og meningsfullt å lese ! ^^

 Her er altså den nye meg da ! VEPSE ! KATHRINE !

Kjære mamma ...jeg elske deg !

Kjære mamma,

Jeg vil du skal vite at jeg er så lei for at jeg har blitt slik jeg har blitt . Jeg er lei for at du må gå igjenom det du må på grunn av meg . jeg vett at det er vondt for deg å se meg slik jeg er for dagene , men det er ikke din feil at jeg har blitt slik .Allt er min feil . Skulle ønske du  kunne slippet dette . Jeg er så frykteli lei for det , men jeg er den personen jeg er . Hver gang jeg hører du gråte når du holder rundt meg får jeg så utroligt vondt inni meg . det får  meg til å tenke på hvilket menneske jeg har blitt .Hver gang du sei på armene mine ser jeg at du blir lei deg ,men jeg klarer ikke stoppe det . Du har julpet meg gjennom alt ,men dette må jeg gjøre selv . Jeg må komme meg videre selv . Det er desvere ingen ting du kan gjør for og dordne det som har sjed i livet mitt .Det er det ingen som kan jeg må bare lære meg til og leve med smerten  og håpe på at en dag kan jeg bli et normalt menneske med normale liv og drømmer . Jeg elsker deg mamma . Du har gitt meg så utroligt mye. Du har bare vert helt fantastisk . Skulle gjerne jeg kunne vert det for deg , men jeg slitter .Du er grunnen til at jeg ikke har tatt mitt eget liv . Du er grunnen til at jeg fortsatt lever . Du er grunnen til at jeg har et litte håp om at det ordner seg . Hadde det ikke vert for deg så hadde jeg nok ikke vert her i dag .

 

Ikke glem jeg vil alltid elske deg uansett hvor vondt jeg har det ...

It´s about how hard you try to be strong and stand up again ...

Legevakten igjen ... 31.01.13

Jeg faller stadig ned... 

ned i det svarte ,det mørke og skumle.

Den plassen som frykter mest .

Ja , helvete av smerte . Det er plassen jeg stadig faller ned i. 

 

Det er nå lenge siden jeg har blogget. Det er forskjellige grunner . Blant annet pappa!Dere har nok fått med dere at bilde i det forgje innlegg ble fjernet av blogg.no. Det var på grunn av pappa . 

Han viser bare mer og mer hvor litte han bryr seg og hvor ubeskrivelig litte han bryr meg om meg. Ja , så har han kanskje rett i at jeg er dom og idiotisk som blotter ut hele livet mitt her på bloggen, men  hva er verst at jeg blotter live mitt her eller å gi sin egen datter psykiske problemer og så skuffe henne vekk . I mine øyne er det nok det siste. Ja , så kommer det til å følge meg resten av livet ,men pappa hva tror du ikke arene kommer til å gjøre ? Jeg har ikke ord å beskrive hvordan det føles, men det er vert fal ikke godt .

Så nok en gang gikk det ikke slik jeg hadde planlagt. 31.01.13 torsdag  kveld befant jeg meg på legevakten igjen ! Sammen med min fantastiske mamma. Som alltid er med meg og hjelper meg opp!  Jeg plane la ikke at det skulle bli slik som det ble  ,men slik ble det !

Det gikk litt for langt ! jeg måtte sy .Til sammen ble det 9 sting .Å hadde det ikke vært for min mamma holdt meg i hånden ville det vært helt grusomt. Det vondeste var ikke sy ,men å se inn i mammas redde øyne. Det er virkelig helt forferdelig å se henne så lei. 

Dette var akkurat det jeg fryktet mest!Jeg ble sint å lei fordi jeg kunne ikke forstå det helt . Det hadde vært så mye være før en denne gangen . Det irriterte meg utrolig mye. 

Så alt jeg har å si nå er egentlig at jeg er lei av dette . Lei av sykehus , psykreatisk, psykologer , legevakten , barnevernet og alt det andre jeg har måtte gå igjennom ! på min vei til å bli bedre. Det er nok mange av dere som synes at jeg bør sette pris på det , men det er så mye forskjellige mennesker du treffer på. Det er faktisk ikke alle leger som vil deg det beste. NEI det er det ikke. Det finnes så utrolig mange respekt løse leger , sykepleier og psykologer her i denne verden . Kanskje jeg har vert uheldig og treffe på akkurat de feil. Så nå er jeg lei .

Kjære pappa ... jeg savner deg ...

Jeg har lenge tenkt på dette jeg nå skal skrive om jeg skulle dele det med dere. Det e mye av grunnen te at eg blei sånn eg blei og akkurat nå e det någe som har vert utrolig vondt fordi savnet har blitt så alt for stort ..Dette er til min pappa !

Jeg tenker på deg hver dag og hver natt . Jeg savner deg savner deg noe helt jæveligt ..Gråter noen tårer hver dag og hver natt ,men jeg vett at jeg klarer meg bedre uten deg samtidig som jeg trenger deg. Kanskje en dag så ses vi igjen om jeg klarer ,men jeg er redd for at jeg aldri vil klare det . Har ofte hatt lyst til å reise ned å ta armene mine rundt deg og gi deg den største klemmen du noen sinne har fått .Jeg savner deg pappa ! Jeg håper du vett det at selv om ting er som det er så vill eg alltid være glad i deg . Eg har ikke sagt det på lenge, men eg e det. Eg trenge en pappa! en pappa som kan støtta meg å hjelpa meg, men det e vell for mye og ønska ! du har jo denne nye familien din nå som betyr alt . Tenk alt du har gått glipp av. Kanskje om eg hadde hatt deg ville eg aldri blitt som eg e nå . Kanskje om du hadde vist du ville forstått meg ,men det e noe eg aldri vill få veda eller vill veda. For eg vett du e skuffa over meg. Eg vill ha tilbake den pappaen du en gang var . Eg vill væra pappas lille jenta igjen .. Eg vill du skal ble som før . Eg vil vær den dåtrå som spelte bilspell og andre guttete ting med. Eg vil tilbringe livet mitt med min pappa og. Du skulle vist kor vondt det e å se eller høra om familier der de har både an pappa og mamma . Fordi eg skulle ønska eg og hadde det. Eg trenge din kjærlighet igjen for å komma meg opp igjen. Kanskje du e lyset i tunnelen ? 

Jeg har ennå bamsen jeg fikk får så utrolig mange år siden. Den e full av minner.  Jeg er glad for at jeg vert fal har et minne . Du skal veda at eg huske ikke bare våre dårlige tider selv om det e de det e flest av , men eg huske og de få gode dagene me hadde.Pappa du vil alltid vær i mitt hjerta ! Uansett ka ...

Takk for at du leser og deler videre det jeg skriver  . Så kanskje det kommer frem til min pappa ? ! ♥

 

*BILDE FJERNET AV BLOGG.NO*

I´m falling to pieces ..

En jævelig slutt og en enda være start .Alt bare faller mer og mer sammen for hver dag.  Jeg har ikke blogget noe på grunn av alt som har kjed . Jeg samler opp kreftene mine til å klare meg gjennom hverdagen ? Året 2012 sluttet med at mamma måtte stripse meg på badet og det startet ikke bedre 2012 , men sånn er det bare!Men jeg vi si dere at jeg har nå vært skade fri i 7 dager nå.. Det har ikke vært lett ,men alt er ikke lett her i livet .Hver dag har jeg tenkt på hvordan året skal bli videre .. Håper ikke ting skal fortsette slik det orker jeg ikke . Jeg bare ber for meg selv hver natt om at ting bare skal bli litt bedre ! Jeg sier til meg selv at dette skal gå bra , men egentlig vil jeg ikke det heller . Jeg vett det ikke er sant ! Ting kan ikke bli verre nå . Det er vondt å ?miste? noen man er glad i . Det er det men det er enda vondere å vite at må komme seg videre . Så jeg får vel bare det . Uansett hvor vanskelig det blir så må man det . Jeg vil faktisk ikke komme meg videre ? Jeg vil bare vente til det ordner seg . Jeg vil slippe og kjempe for noe jeg ikke vil ,men samtidig vil .Jeg vill ikke slippe taket nå? jeg er ikke klar .

Planen frem over er å bli tynn det er noe som jeg har tenkt på mye . Hver gang jeg er helt på bunn da nekter jeg å spise eller prøver å sulte meg selv for å bli tynn . Noe som ikke  funker . Eller så sover jeg bare . Sover vekk alt smerten .. I går har jeg sovet helt til kl halv 5 -5 !. Jeg synes det er bedre å sove en å vøre trist helle tia ?Jeg glemmer det vonde når jeg sover å det er på en måtte blitt en utvei for meg . 

Akkurat nå :

Ja det følelsen kan ikke beskrives .jeg vil bare hive meg over noe skadelig og bare gjøre hva jeg vill ! Jeg vill bare hoppe ut i veien bli påkjørt eller noe , men nei det kommer jeg ikke til å gjøre . Man blir jo ikke akkurat bedre av og gjøre det! Livet er rett og slett bare helt jævelig for å si det mildt ! Jeg er drita lei nå !


 

Goodbye olde times , hello new !

Ja så ville jeg bare ønske dere alle sammen godt nytt år ! Håper dere fortsetter å leser bloggen min etter nyttår også. Tussen takk for at dere har vert med meg igjennom dette året å lagt igjen masse flotte kommentarer !

Håper på at 2013 blir et bedre år . Ønsker meg litt  lykke og styrke til å komme meg gjennom helle året . Nå får dere ha en flott dag videre så ses vi i 2013 .

Håper dere vil fortsette og lese bloggen min videre !

 

The best christmas gift

Som frisk har man mange ønsker , men som syk har man bare et ønske .

 

 Å det er å bli frisk . Det var ikke det jeg fikk til jul , men jeg fikk en opplevelse jeg aldri kan glemme . Jeg hadde bestemt meg  for at jeg ville sove vek jula , men det var i det øyeblikket min farmor ringte meg og spurte om hun kunne ta med seg to jenter når hun skulle levere gavene . Jeg kjente en redsel inni meg og måtte spørre hvem det var . Og når jeg fikk vite at det var minne små lille søstre sa jeg ja . Og begynte å gråte av glede når jeg la på . Jeg ble så glad men redd . Jeg har ikke sett dem på ca 2 år og tenk hvor mange spørsmål jeg kan få .

Da de kom spurte mamma om det var greit de var her en liten stund så de var her noen timer og vi koste oss . Det var så godt å se dem igjen , men samtidig utroligst trist fordi de har blitt så store å jeg har gått glip av så mye .Nå sitter jeg å tenker på hvor lenger det kommer til å bli til neste gang ?

Go Jul alle mine lesere !



 

*BILDE FJERNET AV BLOOGG.NO*

I´m sorry for the monster I´ve become

Jeg er lei av dette . Lei av å skade fordi jeg må eller tror jeg må . Fordi inders inne vett jeg at jeg ikke kommer noe vei med det  . Det hjelper der å då , men etter på er alt tilbake . Å arene vil alltid bli som gjør at jeg aldri kan glemme disse øyeblikkene .De vonde øyeblikkene kommer alltid til å bli husket . De kommer til å minne meg på hvilket svakt menneske jeg er . Skulle ønske det fantes andre måter å få ut smerten . Måter som ikke fører til lang varier sår på min kropp . Men hva skal man gjør når alt blir verre av og snakke om disse problemene . 

Det var en periode der jeg trodde dette var den letteste utveien fra alt ,men jeg tok feil . Det var den største feilen jeg kunne gjør for nå sitter jeg her fast i avhengigheten til å skade . Jeg trodde det var det beste fordi da skadet jeg bare meg selv . Ingen kunne si at jeg skadet andre ,men igjen jeg tok feil . Jeg har nå innsett at jeg ikke bare skader meg selv men også de nærmeste .

Nå er det for seint døra til det bedre er lukt og nøkkelen er borte . Jeg er låst inn i meg selv. Jeg er mitt eget monster blitt . Jeg har blitt det jeg trodde jeg aldri kunne blitt .Jeg er så lei meg for det menneske jeg har blitt til . Jeg er lei fordi jeg tok den utveien jeg gjorde når ting var tøft . Skulle ønske jeg kunne tatt alt skadelig å kastet det å sagt ? dere er ikke lengre en del av meg ? ,men jeg har ikke styrken til det .

Jeg vil så gjerne være som de fleste , men det er for sent .Jeg har valgt denne veien selv og det er bare min feil . Jeg kunne valgt en anen vei så hadde ting kanskje vært lettere.

Så vær så snill aldri kutt eller skad deg selv en dag går det for langt dette vett jeg alt om. en dag er du låst inni deg selv .

 

A broken girl

A bleeding fist

A silver blade against a wrist

Tears falling down to lips

She´s not the one im gone to miss

 

Det mest fantastisk me og blogge !

Først og frems vil jeg si til dere som ikke har fått det med dere så er jeg altså utskrevet .Har ikke blogget noe særlig i det siste så derfor har jeg ikke fått informert dere . Jeg har hatt og har en litt tøff periode for tia så det å blogge er ikke det jeg prioriterer først . Det forstår dere sikkert .Så det blir nok ikke så mye bloging som før lengre .


Jeg hadde en litte sån åpent innleg runde på blogg sia mi der dere kunne få lov å skrive et kort innleg til meg og her er 1 av de ! Denne er skrevet av ei venninde av meg !

Kathrine! Min kjære vakre venn, du e grunnen te at eg står på to bein i dag! Du må vita kor mye du betyr for meg. Du har jolpe meg Jennom masse uten at du Vett det sjøl bare med å ver der! Eg vill ver der for deg og nå som du trenge det mest. Eg trenge å få komma å snakka me deg eg vill sei ting te deg eg ikke klare å skriva eg skylle deg denne støtten! Bare si i fra om du trenge meg så ska eg ver deg  så reis deg opp og vis verden kor sinnsykt sterk du e!! Love and kiss from me<3

Jeg vil bare si til alle sammen at det er alle disse kommentarene som betyr noe . Dere som har skrevet meg slike har hjulpet meg mye med å tro på meg selv . Selv om jeg av og til miste håpet så vett jeg at det er noen der ute som faktisk bryr seg om meg . Som foreksempel dere som har sendt slike fantastiske meldinger !


this is all i have to say



Ny innleggelse ... for 3 gang ..

I natt ble jeg hentet av ambulansen / sykebilen . Jeg klarte ikke stoppe  det er alt jeg kan si . Orker ikke gå i detaljer i dag ,men jeg har ikke vert så redd for meg selv før . Det føltes ut som om noen andre styrte meg og stemmene i hode bare skrek til meg . Det var grusomt . Det var bare så godt at jeg ikke klarte stoppe . Alt jeg ville var mer og mer , men jeg viste at om jeg ikke hadde gitt beskjed så vett jeg ikke hva jeg hadde gjort !

Da vi kom til sykehuset satt vi lenge å ventet og slike ting . De timene jeg ventet og satt der borte føltes som dager .. Det verste var at når jeg får spørsmål som jeg alltid får " hva var det som utløste det " Fordi jeg klarer ikke huske det . Jeg husker ikke hva det var. Det er grusomt . Og nå som jeg er her igjen for 3 gang tenker jeg bare ! er det virkeligst håp for meg og ?? Hvor mange ganger skal jeg være her før ting blir bedre . Jeg orker ikke dette .

Så ja ,nå er jeg tilbake der jeg var for ca. 1 måned siden !kanskje ting blir bedre denne gangen. 

Du må klare det selv ! Ingen kan gjøre det for deg !

Gjennom de smerte fulle tidene jeg har gått gjennom har jeg lært en ting ! Du må klare det selv . Ingen kan gjøre det for deg . Du må reise deg selv du må stå på egne ben . Ingen kan gjøre det for deg .Du må klare det selv for da vil du komme langt . Det er den eneste utveien. Ja du er din egen utvei ! Min største frykt er meg selv og det er nå det jeg skal overvinne . Så nå er det på tide og ta av støttejula å sykle selv på egenhånd ! Nå er jeg stor og må klare det  selv . Mamma , familie og venner nå må jeg klare det selv dere kan dessverre ikke gå veien for meg . dere kan ikke gråte for meg lengre ! Dere kan gå veien med meg og tørke mine tåre men mer kan dere ikke . jeg må klare det selv .Jeg takker dere for at dere har prøvd , men nå må jeg klare det selv . Ja det blir nok noen sår og noen fall , men det er jo slik man lærer . Så skal jeg noen gang bli bedre må jeg klare det selv . dere kan ikke lengre stå foran meg og fortelle hav jeg skal og ikke eller ta i mot hver gang jeg faller . Så nå må jeg klare det selv .Vis ikke vil jeg jo bare falle hardere senere i livet . Dere forstår nok hva jeg mener ? vis ikke så er det jeg prøver å si er

? Jeg MÅ klare det selv , jeg må kjempe min kamp alene ingen kan kjempe den for meg ?

Men takk til alle dere som har hjulpet meg på veien ! Nå mener jeg ikke bare familien min og venner , men dere som legger igjen så mange fantastiske kommentarer ! Dere får meg til å tro på meg selv at jeg klarer det . Og at jeg klarer det alene ! 

 

It hurts...

I will never give up !

Video ( svar på spørmålsrunde Del 2 )

Da var del 2 ferdig , men det kommer nok noen flere videoer senere . Kom gjerne med tips om hva dere ønsker jeg skal snakke om ! 

Og sa feil mente ungdomskolen og ikke barneskolen ...

! Fake a smile ! pretend to be happy ....

Thats just me ...

Video ! ( svar på spørsmål og litt ekstra om selvskading Del 1)

Videoen ble avsluttet av seg selv så del 2 kommer i løp av noen dager ! 

Da var jeg Utskrevet !

Da var jeg utskrevet fra sykehuset ! Det er både bra og dårligt . Jeg kan ærlig si at det er utrolig deilig å komme vekk fra sykehuset ! Vekk fra rommet der borte og de triste kjedelige like rommene . Det var deilig å ligge i min egen seng og kikke rundt meg  å se på alt ! det er som en drøm ette så lenge inne på det triste rommet på sykehuset .Det var herlig ! Jeg har fått åpenretur i tilfelle dette skulle gå helt gale , men jeg håper på at jeg nå skal kunne klare dette uten en ny innleggelse . Så man får bare se . Så nå var det enda en " ny " start . I dag er ikke humøret på topp etter en grusom skole dag. Forteller kanskje mer om dette senere .Jeg kjenner at jeg virkelig ikke har lyst til å gå på skolen . Har bare lyst til å ligge hjemme i senga  å sove . Så vokne opp om et bar uker og så er alt bare bra ..

"I look down at my arms .

I take them in front of me . 

Up against my face and look at them

I pull up my clothes up 

And look again

Look at my cuts .

My burns.

Those bruises i gave my self.

I can see them all .

Each one .

and each one , is a battel with myself 

That I lost !"

 

 

Spørsmålsrunde

Ja , nå tenkte jeg å ha en liten spørsmåls runde fordi jeg fikk spørsmål om det . Så då er det bare til å spør om det dere lurer på så skal jeg prøve og få svart så godt som mulig på det . Vær så snill og prøv å være litt saklig . Og dessverre så kan det hende at jeg må plukke ut noen om gangen å ta resten ette hvert .

De grusomme tankene flyttet inn i meg og ble en del av meg ..

Dette er noe ingen viste . Mamma viste det ikke å tror det kanskje ikke nor hun leser dette ,men det er nå sånt?Jeg har tenkt mye på når minne første selvmords tanker kom til meg å når jeg ser tilbake kan jeg huske det .Med så mye tenke tid her på sykehuset og samtaler kom jeg frem til det . Jeg husker jeg gikk i 6 .klasse .Det var aldri et  problem da ,men de tok større å større plass som årene gikk .De ekle grusomme tankene flyttet inn i meg og ble tilslutt en del av meg . De bare tok seg til rette og bestemte over mine tanker . Det kom tanker jeg aldri hadde tenkt og trodde jeg skulle tenke ,men plutselig var de der . Jeg forstår det bare ikke . Hvordan kunne det bli sånn ? Se på meg ! Se hvor jeg er ! Hvem plasserte disse tankene i hode på meg . ! Dette var aldri planen . Min plan var og finne meg noen som jeg kunne leve lykkelig med skape gode minner, vennskap og vise frem til familien . Snakke om gode minner  . Tilbringe tid å kose meg med andre mennesker. Leve hverdag fordi jeg ville og  ikke måtte. Jeg planla aldri at live skulle ende opp slik . Ja , akkurat nå gråter jeg ! ikke fordi jeg har det vondt bare ,men fordi jeg ser på alle de glade familiene og måten jeg tar alt tiden til familien og har ødelagt alt . Jeg griner fordi jeg er ulykkelig  og tenker på hvor mange som sitter der hjemme som kanskje går i 8.klasse eller mindre og ikke forstår hvorfor slike tanker kommer . Som er redde for at de er alene her i verden med slike tanker , men nei det er dere ikke ! Dere skulle vist hvor Mangen det finnes med slike tanker i så ung alder som er redd for sine egne tanker og ikke vet hva som skjer . Så ikke vær redd ! Du er ikke alene .Du føler at noen styrer deg og tankene dine?og bare fyller på med nye og flere . Jeg vett hvordan det føles, men de er ikke farlige om du bare ikke tror på dem ! 

Jeg vil si dere alle som sliter med det samme som meg ! det skal bli bra ! Dere må bare kjempe videre dere må ikke gi opp .Ikke la det gå forlangt før du søker hjelp .Og ta mot alt hjelp du kan få !  Den feilen har jeg gjort jeg klarte aldri ta mot hjelp eller ville ha hjelp  ,men nå ser jeg at jeg aldri klarerer det helt alene . Jeg tapte ingenting vil bli som jeg ønsket for jeg ventet forlenge.

 



Jeg ser den styrken i alle dere som ønsker å bli bedre jeg skulle ønske jeg hadde !

 

Never give up your dreams .One day you gonna make them come true !

Hvor ble jeg av og ikke minst gleden av å leve ?

Hvor ble livet av hvor ble jeg av og ikke minst smilet og gleden med det å leve.

Nå som jeg sitter å ser tilbake tenker jeg ofte på hvor livet ble av ...

Hvor ble jeg av ?

Hvor ble gleden med det å leve av ?

Når var det ? jeg forsvant fra meg selv ?

Når var det det smalt for meg ? .

Hvem ,hva ,hvor sjedde det ?

 

Var det når du sparket og slo meg ?

Når jeg ble plaget på skolen?

Når pappa sviktet eller familien ? 

Når jeg mistet den jeg var glad i ?

Når jeg fant ut av hvem som var ekte venner ?

Når jeg ble mobbet ?

Eller når jeg opplevde vold i familien ?

Eller nei kanskje det var når jeg ble truet nesten hver dag på nettet ?

 

Når var det egentlig alt begynte . Når begynte helvete i livet mitt . Når var det jeg mistet meg selv . Mistet kontrollen og gleden av og leve . Når var det !? Når var det kroppen sa stopp ?

Var det kanskje deg som sitter å leser dette nå som gjore det eller var det dere som mobbet meg ?

Hvordan føles det ?

 

Kjære mobbere !

Dere som mobbet meg eller andre . Hvordan føles det at det var dette dere åpnede med meg ? dere slik at jeg mistet gleden i å leve .Dere ga meg sår og ar for resten av livet som jeg aldri ville blitt kvit . Dere ga meg grusomme tilbake blikk på livet . Dere ødela selvtilliten , armene , mage , smilet , og håpet . Ja , det gjorde dere . Hvor mange skal dere gjøre dette med før dere forstår hva dere driver med. Forstår dere ikke at der er galt og true og plage et menneske så mye er umenneskelig, men det dere ikke tenker på er . Hva om det var en av dine venninner som ble mobbet og ende opp som meg ...då ville dere kanskje forstått hvor mange stakkars liv som er blitt ødelagte av slik mobbing eller " tulling " . For nei det er ikke tulling ! Det er så alvorlig som det kan bli . Tenk om det var din beste venninne som ble mobbet og ende opp som selvskader i flere år . Hvordan ville det føles å vite at du var en av dem som kanskje gjorde slik at din venninne ble mobbet for at du skule åpne øynene ! ? 

Jeg skal si det du ville aldri klart og sett meg inn i øynene etter på fordi du ville skjems over deg selv !

Stopp mobbingen folkens ! før deg er forsent 

Jeg har 3 ord jeg aldri kommer til å glemme ! 3 ord som endret alt . du spikret de inn i meg og nå 1 år senere nesten så er de der fortsatt . De gjør meg gal . Sint og trist !

"Brenn i helvete" ! Det var ordene du skrek til meg sammen med alt det andre du sa .

å dette er til deg som ba meg brenne !  Jeg har aldri følt at det betyr så mye som når du sa det i tillegg til alt det andre du sa .Selvfølgelig skulle jeg gjort det for deg ,men bare vis du kunne lært deg å vise respekt for andre mennesker ja ! Vi du kunne vokst opp å brukt det hjernen du en gang fikk . Da skulle jeg gjort det for deg ! Men det ville aldri skjedd. Så sorry bitch  .Skal si deg en ting ! Det var du som skulle lid det var du som skulle brenne før meg! For er det et menneske som ikke fortjener denne plassen i verden er det de som ødleger andres liv . Ja , dere er rett og slett mordere blitt ! Tenkt på det !

1 uke skadefri i morgen !!

NÅ er jeg stolt ... jeg har vert 1 uke skade fri i morgen ! det er et stort skritt for meg . Skulle bare ønske det ble flere uker nå ...




Den verste følelsen ..å vite at man skal gjennom enda en dag

Vett hu hva den verste følelsen er når jeg våkner opp !

Jo , det å vite at man skal igjennom en til dag .Gjennom et mareritt som aldri stopper. Vite at nå skal jeg stå opp for å kjempe meg gjennom en dag til . Kjempe meg gjennom mer smerte .. Det er en grusom følelse .Og tenke kanskje jeg kommer igjen denne dagen også for det vett jeg ikke . Jeg kan ikke si at jeg gleder meg til kvelden for det kan jo hende den aldri kommer! Ja ,mitt liv er som en film uten den lykkelige slutten som bare står på reaplay .... Jeg sitter ofte å lurer på...

Er det kanskje ikke meningen at jeg skal leve. Kanskje livet ikke var ment for meg . ..?

Men jeg mister ikke håpet ennå ! Jeg skal klare det litt til.  Jeg trenger bare litt styrke .. Men jeg kan ikke gå denne veien alene ! Jeg trenger noen med meg ...

...Kathrine Kirkeby ...

Ja , for dere som ikke viste det så er det min blogg så er det altså min .De fleste vett det jo nå da .Hvert fal mine venner .

Mitt navn er Kathrine Kirkeby 16 år gammel jente . Jeg valgte lenge å holde det hemmelig ,men tilslutt fikk flere å flere vite det . Så nå vet de fleste det , men grunnen til at jeg valgte å holde det litt skjult var fordi jeg ikke ville komme til en ny skole og kanskje blitt sett på som syk i hue eller hva faen dere kaller meg . Jeg ville bli kjent med de nye på skolen med at de ikke kjente meg som hu syke eller noe slikt som mangen sikkert ville sett på meg som om de ikke kjente meg ! At jeg kunne få en mulighet til å ikke bli dømt før de ble kjent med meg betyde mye for meg .

Så nå som det ikke er noe tvil om hvem sin blogg det er ja fyr løs med alt dritten dere vil .. Si hva dere ønsker ! Men det sier jo bare mer om dere en det gjør om meg ? så..

 bring it on bitch... 





Fryktelig sliten nå ... men til slutt skal det bli bra ...i`m still fighting !

Jeg er virkelig sliten i dag .Vil bare sove !og det har jeg gjort også meste parten av tiden her på sykehuset. Det var ganske tøft i går startet min første samtale kl  10 : 00 og så ble jeg og mamma sendt rundt om kring .Der jeg følte ingen tok dette på alvor ,men jeg merker en ting å det er at når man vil ha hjelp da skal man ikke få ,men vill man ikke ja da blir man tvunget til det ?Sist jeg var innlagt da ønsket jeg ikke å være der ,men da måtte jeg å jeg husker så godt hvor sint jeg var .. det var ingen som fikk snakke med meg uten at jeg ble sint for jeg skulle jo ikke være her mente jeg .

Hva skal man gjør for å bli tatt på alvor ?

Jo , kjempe å om du er heldig vil noen til slutt hjelpe deg!kanskje ?jeg mistet virkelig mye av håpet på hjelp da klokka var 2 - 3. Da ville jeg bare hjem og ikke tenke mer på det . Jeg følte at min historie hadde gått igjen og igjen ?Jeg spurte dem om ? ja , hva ville du gjort om det var din datter det var . Ville du bare gitt opp og tenkt jaja kanskje det går over ! men det var ingen som ville svare meg på det . De skjønte vel selv at det de ville gjort det sammen selv .

Kjenner jeg blir sint .Så fryktelig fryktelig sint !Skal dem bare la oss ligge og lide .. for det er jo det de gjør . De bestemmer hvem som skal få leve å ikke. Hvor sykt er det ikke . Noen må jo nesten kappe av seg armen for å bli tatt på alvor ,men så etter noen dager er det slutt på hjelpen . Da kan de bare pakke sakene sine å gå . Ja , jeg skal si dere en ting om jeg ikke hadde fot hjelp nå ville jeg aldri trengt hjelp . Jeg ville ikke klart mer . Ikke fordi jeg ikke vill for jeg vill så gjerne , men jeg klarer ikke kontrollere meg selv lengre .Jeg føler meg litt trygg nå .

 Jeg kjenner at tårene presser på nå ! jeg vil bare gråte og gråte til alt blir bra igjen . Jeg setter stor pris på mange av de flotte kommentarene deres å følelsen av at mange bryr seg , men det er det som sårer nå er at den ene personen jeg så gjerne vil bare skal sende meg en melding eller ring å si kanskje ! hei , hvordan går det ? det var den som bare har trykket meg ned og ja gir faen i helle meg , men jeg forstår jo det ! alle kan ikke respektere alle for slik man er ,men jeg skulle virkelig heller ønsket å få en fot i tryne en alt dette .det ville vert så mye bedre akkurat nå!

Håper bare noen i denne verden snart kan forstå konsekvensene av hva man sier og gjør mot andre mennesker . Ikke bare for min skyld ,men for andre som kan ene opp med samme problemene som meg  

Da var jeg tilbake igjen på sykehuset ...Innlagt ..

I går klikket det .. det klikket totalt for meg ... 

Jeg var siker på at nå var det slutten ... nå var jeg ferdig .

Jeg var eller er så slitten at jeg bare ikke orket mer ...orker ikke kjempe mer...

Jeg vill bare sovne inn for alltid å la dere som virkeligt ønsker meg vondt skal forstå at dere trenger ikke prøve mer fordi dere har klart det nå ...

Jeg sa det til mamma og hun ble lei seg .. det forstår jeg ..

Men jeg tenkte bare om du er gla i meg lar du meg slippe du lar meg ta mine valg ...

Nå har jeg levd i 16 år for alle andre .,nå vil jeg virkeligt at mitt valg ..

Men hun sto på sitt å jeg på mitt så ...men til slutt tok jeg mitt valg ..

Jeg vil ikke leve ,men jeg vill heller ikke dø ..

Så jeg trenger hjelp .

Og de eneste som kan hjelpe meg er de på sykehuset .

Så jeg tok et valg om å bli innlagt igjen.

Det var et valg jeg tar for min familie fordi jeg vil ikke at de skal se meg slikt jeg vill ikke at min mamma skal måtte passe på meg 24 / 7 ..

 

Så jaja nå er jeg her etter masse slitt ..  igjen til bake til der jeg startet på ungdoms pyskreatisk senge posten på sykehuset ...Forskjellen nå er at jeg ble ikke tvunget det var friviligt .. Det var for mitt eget beste og familien .Jeg følte at det var det beste for alle .Jeg vet at jeg hadde ikke vært her om jeg ikke hadde blit lagt inn ... jeg er bare så sliten ... Jeg har levd i 16 år og det holder ..det holder virkeligt for meg.Jeg har levd for min familie og ikke min egen del.. nå vil jeg bare ta mitt eget valg  for jeg vill ikke lengre være her , men nå som jeg er her går ikke det .. Nå blir jeg passet på hele tiden .. Jeg kan verken skade meg selv eller gjøre noe gale så lenge jeg er her ....Noe som egentli er bra for jeg vil jo bli frisk .Klarer bare ikke kontrolere meg lenger ..Nå vil jeg klare det .Vil virkeligt bli frisk .Skulle bare ønske jeg kunne insett det før 

 

Det er virkeligt tungt å inse at man virkeligt trenger hjelp , men en gang måtte jo det sje ...Jeg har inset det nå at jeg trenger hjelp ..Så dette blir kansje en måtte og komme meg videre ... men jeg vett ikke hva som sjer nå frem over . Skal love dere en ting at det er ikke lett og se rundt se og der ser man et bord og en pult .. det er ikke lett . Det er virkeligt hard og være her nå .. men alt jeg vill er å bli frisk .. 

 

Men nå er jeg utslitt så må bare sove ..

 

Jeg vil bare dø ...

Alt jeg vil nå er å dø ...gud ta meg vekk fra denne verden ...Ta meg vekk fra alt . La meg slippe ... nå orker jeg ikke mer ...

I wish that i was stronger !

I wish that i was stronger so I had more to give you ! 

I dag er jeg ikke humør til å gi dere mer en en sang og noen ord... skulle ønske jeg kunne skrevet noe mer,men i dag er jeg for sliten til å skrive ned så mye ... skulle gjerne skrevet dere massse om jeg hadde orket ,men nå er jeg slitten ... vil bare sove ... sove vekk alt smerten ...men nå skal jeg bare samle opp den styrken jeg har inne i meg en plass å prøve være glad .. skal bruke tiden på og samle opp styrke til skolen begynner igjen ...

Sangen beskriver mye ...

Tvangstanker ...

 

Jeg har aldri trodd på spøkelser eller gjenferd, men av og til begynner jeg å lure?lure på om de fins .Jeg har opplevd flere ekle situasjoner i det siste der jeg føler at noen stirrer på meg eller sitter rett vedsiden av meg . Jeg føler at noen føller etter meg om kvelden når jeg er på vei hjem. Det er så ekkelt og skummelt at jeg rett og slett bare får lyst til å hive meg ned på bakken og gråte, men da ville jo folk trodd jeg var gal ,men nei jeg er jo det eller . Jeg vett jo at slike ting ikke fines å vis det da ikke finnes hva er det som er gale med meg ?? Dere skulle bare vis hvor ekkelt der er å føle at noen ser på deg helle tiden , spesielt når jeg er  alene .

 

Jeg har så lenge jeg kan huske vert red for å luke øynene eller gni meg i fjeset  mens jeg dusjer for da føler jeg at noen står rett foran meg.Det er så ekkelt ,men jeg har ikke tenkt over det før jeg begynte å oppleve flere ekle ting .Eller tenkt over det før nå.

 

Det var først for kanskje 1 måned at jeg begynte og bli redd . Jeg husker det så godt som om det var i går . Det var noe av det skumleste jeg har opplevd i helle mitt liv tror jeg . Jeg hadde nettopp komt hjem fra jobb eller skole der husker jeg ikke helt ,men det var vert fal en mandags kveld. Jeg stod inne på rommet mitt for å finne frem klærne til morgen dagen da jeg plutselig kjente en grøs gjennom kroppen. Jeg følte at noen glodde på meg ,men jeg prøvde og ignorere det så jeg stod inne på rommet en liten stund til i håp om at det skulle gå over ,men det gjorde det ikke det ble bare verre og verre !Det føltes ut som om noen satt ut forbi å glodde inn på meg men samtidig føltes det ut som om noen sto rett ved siden av meg .Jeg ble så redd at jeg måtte si det til mamma .Hun sa det bare var oss to og ingen andre. Jeg viste det var sant, men allikevel klarte jeg ikke tro det . Jeg var så redd at jeg begynte å gråt og gikk ut av rommet. Jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre så jeg valgte og ikke si det til noen andre en mamma for da ville jeg jo vert gal ,når ikke en gang mamma kunne tro meg hvordan skulle noen andre gjøre det .Ikke en gang kunne tro meg selv for det var jo bare innbilning.

 

Nå som meg og mamma har snakt om det sier hun til meg at det bare er tvangstanker ,men det skremmer meg fortsatt at noen somregel sitter ut forbi og glor inn på meg !

 




 

Tiden leger alle sår ... men et savn etter pappa gjør ikke...

Jeg får høre " tiden leger alle sår..."

Men er det virkelig sant ?

Kan man glemme gode minner fra livet eller dorlige ?

Kan man virkelig bare komme seg videre når man har opplevd så mye smerte?

Er det sån det skal være ? 

Skal man liksom bare dytte alle minner vekk da ? 

 

Nei , man kan ikke glemme alle mennesker som sårer deg eller minner...Du kan legge det bak deg ,men de vil aldri bli glemt. Tro meg jeg vett at det går ikke .

Akkurat nå tenker jeg på pappa...Nei, jeg kan ikke glemme pappa . Uansett hvor mye jeg vil ...Uansett hvor hard jeg prøver...Eller hvor mye han sårer meg ...Han vil alltid være min pappa..uansett hvor mye jeg ikke vill eller han vill . Ja , eg innrømmer at jeg trenger en pappa også .Det gjør vi alle.. En pappa som kan være der for meg ... en pappa som mange andre har ...selv om jeg samtidig ikke vil ha en.. 

Kjære pappa..

Vett du egentlig hvor vondt det gjør å se andre fedre og døtre gå rund om kring deg å kose seg og  le ...vett du det ? NEI du gjør ikke det .. Du skulle bare vist hvor mye jeg bare har lyst å hive meg ned i bakken å skrike og gråte når jeg ser en far og datter kommer gående mott meg eller sitter på en resturan og koser deg .Det gjør så vondt så utrolig vondt .Det er så vondt å tenke på at jeg aldri kommer lit å få et slikt forhold til deg igjen...eller hadde vi egentlig noen gang det . Du er bare som en ukjent for meg nå ...Jeg vett ikke hvem du er lengre .

Jeg husker enda en av minne store drømmer da jeg var liten ... Jeg gikk i 1.klasse ...og helt siden skole dag nr 1 hadde jeg et lite ønske om at du skulle komme på skolen min .. inn i klasse rommet mitt og hente meg etter skolen slik at alle kunne se min kule pappa ...men nei ... det var for mye å kreve av deg ...Du stakk heller av å fikk deg en ny familie . Nye døtre som betyr mer ... å jeg føler barre at nå som tiden gå har jeg bare blitt dyttet lengre og lengre vekk . Og nå har det godt så langt at jeg faktisk begynner å lure på om du egentlig er glad i meg .Er du egentlig det ?Det kommer jeg alltid til å lure på ... 

Men det er ikke dette som sårer mest ,men savnet ... Og tankene på hvor mye tid som går forbi . Hvor store deler av livet som blir ødelagt ...Men hver dag tenker jeg " Vil heller savne en å misslike og krangle " eller " det er nok normalt " Å tenk om du bare hadde vist hvem jeg egentli av og hvordan jeg følte .. Kansje du ville forståt da , men samtidigt tenker jeg nei , det du ikke vett har du ikke vondt av . Kansje en dag vil du forstå meg ...

I can't love because i am afraid to fall again

Jeg er redd.

Redd for å elske. 

redd for å ble forelska. 

Redd for å falla .

Redd for å ble såra og knust igjen. 

Redd for å knytte meg til nye mennesker.

Redd for ka som komme te å sje fremm over ...

Ja eg e red.

Eg e redd for å falle tilbake til den dagen som var verst i mitt liv .

Jeg føler jeg er på vei feil vei ... Men "what dosen't kill you makes you stronger " 

That feeling

Noen ganger ...

...må man bare bite det i seg og heve seg over smerten .Du må bare glemme eller prøve og glemme smerten.Sån er det.Det er vondt ,men til slutt vil du være så glad for at du klarte det....

Marerittet har startet...men dette skal jeg komme meg gjennom.Jeg skal være meg selv .Uansett hva jeg får høre eller hører .Det betyr ingen ting .Det som betyr noe er de som er glad i meg for den jeg er. Kall meg emo,stygg,ekkel...osv... Dere oppnår ingen ting med det .Bortsett fra hat.Ja ,seffølgeli sårer det ,men det et fordi dere ikke kjenner meg! Så er jeg kanskje ikke pen og alt det man må for å ikke bli mobbet,men ingen grun til å mobbe eller bruke vold fordi jeg ikke er perfekt. Enkelte mennesker må nok bare mobbe og lyge om andre for å ha noe og gjøre ... Og jaja nå er det meg som blir mobbet,men jeg er glad for at det ble meg og ikke noen jeg er glad i! Hater's makes me fames !!

Tenk om alle hater meg ...

Nå ligger jeg her i senga. Jeg har nå i 3 dager prøvd å finne noe passende til første skole dag Jeg vil jo ikke bli sett stygt, men det er ikke så lett  å finne noe. Jeg finner ingenting og for å være helt ærlig så vil jeg egentlig gå med mine store baggi klær son at jeg kan bare gjemme meg i dem...Gjemme den stygge kroppen  min der .Slippe å tenke på at folk ser den vertfall ... 

Jeg er red for hva som kommer til å skje . Tenk om ingen liker meg . Tenk om den første skole dagen min på en ny skole blir min verste dag . Den dagen som jeg skulle se frem til .Den dagen som skulle bli den beste. Tenk om den blir min verste dag . Tenk om det blir som et mareritt som aldri tar slutt .Dere aner ikke hvor mye jeg gruer meg , men samtidig gleder meg litt for det kan jo henne jeg treffer noen nye fantastiske mennesker som vil respektere meg for den jenta jeg er .

Det er så rart å tenke på at i måren blir det masse nye ansikt . Ikke de samme jeg alltid pleide å se før ...hver dag i 3 år ..det er rart det .Og det som er rarere er at jeg kommer til å savne noen av di fjesene . De fjesene jeg aldri får se igjen ...

Jeg har bare et ønske i måren å det er .... at jeg blir respektert for den jeg er og ikke blir mobbet ... men det er kanskje for mye å ønske seg ?

 

Falling in love whit you was my biggest mistake



I hate my self for letting you come inn my life...

Giving you the key to my heart,

Tell that i love you,

Spend lots of time with  you,

For falling in love with you,

For letting you brace my haert and 

talke shit about me behind my back...

I hate the first stupid kiss that made me happy .

The kiss that makes it real . The kiss that made us to a coupel...The kiss that make me fall in love 

Hate the stupid things i once belived in ! The fucking lies you told me EVERY FUCKING DAY !

Fuck you ! You are not worth it... anymore !

I was stupid that belived in you ! 

Fuck you, liar .... 

Falling  in love with you was my biggest mistake  

I miss you





Words aren't enough....

Tenk på hva du sier  ....

Prøv å sett deg in i andres problemer før du sier " Det blir bedre , Det ordner seg , Han er ikke vert det , Du kommer over han " eller lignene ting til noen som har det vansekligt . Det kan ofte gjøre ting vere . For du vett at de lyger ...og du vett at det ikke blir bedre .Det føles ut som om de sier det bare for at du skal føle deg dum . Dum som tror ting ikke blir bedre .Å hva slags venner er det vel som står og lyger deg opp i fjeser . Kansje bare for å slippe å bruke tid på å snakke me deg .

Jeg vett det ikke blir bedre enå  .Ikke i dag ,ikke i morgen, ikke om en uke eller en måned  ,men kansje om en stund .... det vett man aldri ♥  Men når man sitter der å har det vondt tenker man ikke på det posetive bare hvordan du har det der og da .Det er ikke lett og se frem når man bare ser tilbake på hvordan ting var .... Tenk litt på det før du sier " det blir bedre " . For nei du vett ikke om det blir bedre . For vis det blir bedre så skulle jeg ver bedre for lengst ..

Jeg bli som før . En utslitt jente 's ord ...

Nå er jeg lei av å kjempa meg gjennom hverdagen ,sloss for å få det bedre ,men ingen ting hjelper . Nå er jeg lei av å høre det blir bedre men nei hvorfor sitter jeg her da . Nå alt bare blir verre og verre ingen ting blir bedre .Nå er jeg lei av alt smerte . Jeg vil bli bedre ,men det føles ikke som om det kommer til å bli det .Alt bare faller sammen i grus .Venner svikter og familien . Hva skal man gjøre ?

Det føles som om alle bare står å ser på live mitt falle fra kverandre . Se meg bryte sammen . Ser meg gråte ser og  kjempe ,Men ingen bryr seg . De tenke hun klarer det selv ,men nei det er feil dere tar feil jeg klarer det ikke alene . Alle trenger en hjelpene hånd ,en skulder å gråte på en person som kan hjelpe deg gjennom de mørkeste dagene når alt lys er borte i ene av tunnelen er mnørk ,men så kommer det noen og du ser  lystet fra enden av tunnelen.

ÅÅ la meg bli som før ,men de gangene ting blir bedre må noen alltid komme og ødlege . Noen må komme og dra meg ned igjen . Det er alltid noen som må øllege for meg ,men kanskje det ikke hva meningen jeg skal bli bedre kanskje det er meningen at jeg skal vere fast her jeg er .Bunnen er nåd så nå er det på tide å klatre opp tide og reise seg opp og drite i alle andre

Men det finnes et punkt . Et punkt i kroppen der man bare gir opp alt .Det skal mye til for å nå det , men du kan alltids komme borti .Det punktet gjør sa vondt.Det gjør så vondt at man ikke vett hva man skall gjøre . Man føler seg så sliten og lei av alt at man rett og slett ikke orker noe .Det eneste man vil gjøre er og såve vekk livet . drømme vek smerten og gråte alt bra .Noe som ikke går an .Det er ofte man tror man har nådd det punktet ,men egentlig er du ikke en gang i nærheten .Det er når man når det punktet at man sjøner hva smerte egentlig er og at ting virkelig ikke er son det skal . At det ikke er normalt .Det er ikke normalt med den type smerte .Det er den smerten som spiser opp alt glede og lyst . Og alt blir bare mørkt det føles ut som livet ditt bare er et stort svart hul uten mening .''*

Så jeg skal si dere en ting . Dette er til mangen av dere som kanskje tenker hun har det nok ikke så ille . Ikke kom her og si det uten at du vett noen ting . Den dagen dere har følt den følelsen at du bare kan gi opp alt ,men  kjemper heller  for og komme deg opp igjen når du har ligget nede og blitt " sparket på " .Vis den dagen kommer da kan dere si hva dere mener . Men før det så er det ingen vits . Og dessuten det er bare tomme ord som ikke betyr noe for meg .Jeg vett hvordan ting er så det holder for meg . Men fine kommentarer betyr mye for meg . 

Øynene kan smile
Munnen kan le 
Men sorgen i mitt hjerte kan ingen se ... </3'

I will always love you

I will always love you.

No matter what .

No matter how fare away you are...

No matter what you do .

No matter what you say

Because my feeling are real..Love you ♥

-laget av meg -




Gi meg styrke til å leve

Gi meg styrke til å leve ,styrke til å smile.Gi meg styrke i hverdagen .Styrke slik at jeg klarer meg.Slik at jeg blir bedre.Nå er jeg sliten ! Gud vis du finnes hjelp meg...Gi meg styrke.Den styrken jeg trenger for å kjempe meg gjennom hverdagen.For at jeg skal komme meg gjennom de tøffe og vanskelige tidene i live.Nå er jeg sliten ! Snart orke eg ikke mer . GI MEG STYRKE !Jeg klarer det ikke alene. Selv om jeg så gjerne vil. Jeg trenger Styrke...

Nå er jeg tilbake !

Nå er jeg tilbake igjen.Kom nettopp hjem fra jobb eller for 1 times tid siden så er litt trøtt ,men uansett jeg var hjemme i går kveld kl 9 ca etter 12 timers bil tur . Jeg har vert vekke i 1 og 1/2 uke . På den tiden har jeg vert litt her og der . Jeg har bant annet vert i sverge et par ganger og kjøpt meg litt snop og andre ting .Nå er det bare og slappe av  resten av ferien . Jeg har og fått det jeg har bestilt meg i posten mens jeg har vert vekke . Så nå skal jeg pimpe opp noen av klæra mine . legge ut noen bilder i morgen tenkte jeg .Det har blitt mye shopping så her er bilder av noe av det  jeg har kjøpt meg :

Har dere noe ønske innlegg ? 

Nå reiser jeg !

Nå reiser jeg snart .

I morgen tidligt reise jeg på ferie .Blir vekke ca 2 uker.

Det skal nok bli kjekt og koseligt å komme seg litt vekk . Vekk fra alt vonde for en litten stund. Vekk fra minnene her hjemme . 

Påen måtte en pause vis.

Jeg har mest sannsyneligt ikke internett . Så vi ses nok om 2 uker søte små lesere :-) 

Da skal jeg komme opp meg et bra innlegg til dere fra turen min ! ♥

GOD SOMMER !

Hvor ble livet mitt av ...?

Hvor ble livet mitt av ? 

En et kort sammendrag fra Da ting startet elller " startet " . Det er noe man må holde for seg selv ..

Det var eg gang det er lenge siden ,men jeg hadde alt . Jeg hadde familie , venner og kjæreste. Jeg hadde den perfekte familien ,de beste vennene og den beste gutten jeg noen gang kunne ønsket meg . Gutten som fikk hver dag til og være spesiell. Ja,jeg hadde rett og slett alt.Alt ei jente kunne ønsket seg .Alt var fantastisk og hver dag var nydelig. Ingen ting og sjule ...Det hende at jeg stoppet opp for meg selv og tenkte " eg det egentlig sant ? det tar nok slutt en slik glede får man aldri ha alene "Jeg hadde rett det tok slutt ...

Les dette innlegget før dere fortseter å lese !http://sannhetenbakmittsmil.blogg.no/1340377491_det_e_mye_jeg_ikke_de.html#comment-90961807

Ting begynte da jeg gikk i 8.klasse ... Ting ble vanskelig  med venner , familie og kjærlighet.Mangen av mine venninner sviktet meg . Min beste venninne dolket meg i rygge .Hun har ødela mye for meg . Jeg mistet venninner på grunn av hennes løgner jeg ble truet og mobbet . Hennes venner truet med å slå meg flere ganger.Jeg ble slått....Jeg kunne ikke gå inn på facebook eller mobilen uten å få sårende ting.Jeg var fett, stygg, ingenting og jeg fikk besjed om at jeg kunne bare dø for her hadde jeg ingen ting å gjøre,men nå sitter jeg igjen med de beste venninnene i hele verden . Så har jeg ikke mangen ,men de er best !Det er nå over 1 1/2 år siden . Det var tungt , men jeg har lagt det bak meg nå Mens dette holdt på fikk meg og pappa en konflikt.Jeg har ikke sett pappa på ca 1 år ,men det føles som mangen år .

Det var først i begynnelsen av 10.klasse begynte ting og ordne seg. Livet mitt begynte og bli normalt .Jeg fikk kontakt med en av minne gamle bestevenner . Som jeg hadde mistet kontakten med vi var med hverandre ofte og han var bare den beste .Jeg fikk aldri nok av han så vi ble sammen til slutt . Det gikk ca 3- 4 måneder ...Så var vi sammen november jeg hadde fått den perfekte gutten . En gutt jeg virkelig var glad i ...ja .... jeg ELSKER han !,men han brøt alle sine løfter og ord han hadde sagt. Vi var sammen frem til  mars..Det var tungt for meg. Jeg sier ikke at det er bare hans feil at det ble slutt , men det var hans beslutning .Jeg var sjalu fordi jeg ville ha han alene og for meg selv . Det var dumt av meg ....men jeg gjore det av kjærlighet fordi jeg var glad i han . Han har lørt meg en ting !! Aldri bli for glad i noen du får dem aldri for deg selv...

...det var den siste dråpen jeg orket ikke mer smerte nå .Jeg gikk ikke på skolen det klarte jeg ikke.Kun noen dager etter på ble jeg lagt inn på Ungdoms psykriatisk. Jeg klarte ikke mer .Jeg fikk høre at jeg fortjente ingen ting fortjente ikke å leve. Jeg skule få gratis blomster på min grav om jeg tok selvmord og alle ville blitt glade vis jeg ikke lengre var her. De ordene sitter fortsatt igjen . Det gjør vondt  .Alt er forandret...Jeg tenkte kansje de har rett kansje det ikke er meningen at jeg skal være her . Det tenker jeg nå og av og til ...

Mitt liv er nå et helvete ...Dette er meg lever et liv med problemer og uten mening,men av en eller annen merkelig grunn så LEVER .Ja, jeg LEVER.Jeg har lagd meg "minner" for å si det pent ... men de skal jeg se tilbake på å tenke jeg klarte dette(vis jeg klarer det )Jeg håper at dere som har vert med og ødelagt livet mitt får litt dårlig samvittighet.Håper dere lærer en dag ikke bare for min skyld ,men for andres . Tenk vis det var deres bestevenner . Hva ville du gjort da ? Vis din bestevenn gikk igjennom så mye smert . Hva ville du gjort ? Jo det skal jeg si deg ! Du ville blitt sint og lei .. men dere tenker vel ikke over det . For dere gir FAEN ! Gir faen i andres følelser ! 

Kjære ......♥

Du du var spesiell . Du var unik . Du VAR min .

Jeg savner deg ! Savner deg mer en noe annet .

Det er ikke det at vi ikke er sammen lenger som sårer meg ,men følelsen av at jeg ikke betyr noe for deg . Ikke en gang  mer en en smule ...

Følelsen av at du kunne puten meg bak deg og komme deg videre så fort .Den er vondt ...

Jeg forstår ikke hvordan jeg fortsatt kan like deg , men sannheten er vel at jeg faktisk ELSKER DEG ! ja , jeg sa det jeg elsker deg . 

Det var alt jeg orket å skrive ...det er ikke altid like lett å skrive om vonde ting og vonde minner jeg aldri vil glemme !

- God Natt -

I dag er jeg litt lykkelig

Hei håååå ! 

Nå skal dere høre ....

I dag har jeg vert på vg listå topp 20 . Det var kjempe kjekt ,men ikke bare det jeg kom inn på FØRSTE valget mitt på videregåenge .

Jeg er bare SÅ GLAD !! :D Nå slipper jeg å tenke på det lengre . En mindre ting å tenke på . Woho jeg er så glad ♥

Husk å sjekk om du kom inn også :)

Ha en fin fin kveld 

( kommer kansje noen bilder fra vg listå i måren )

!! Må bare si en ting til 9 dager skade fri !!

 

Made with love !

Vi kjenner alle et menneske eller kommer til og møte et menneske som bare er helt spesielt . Jeg snakker ikke om familien nå ,men et menneske du møter på . Et menneske med så mye kjærlighet og omsorg at du får lyst og klype deg i armen for du tror det er en drøm,men det er det ikke. Ja , at det fins slike mennesker bortsett fra mammaer eller pappaer eller andre fra familien.Du får lyst til bare gi det mennesket alt fordi hun eller han bare er så fantastisk . Jeg kan ikke forklare helt hva jeg mener ,men dere forstår sikkert hva jeg skal frem til ...

Jeg kjenner et fantastisk menneske ! Hun er omsorgsfull , hjelpsom,snill og vill alle godt .Hun sier ting på en så spesiell måtte . En måtte slik at det går rett inn i deg . Du føler at det faktisk er sant  .ja at det kommer til å blir bedre .Du får lyst til og gråte ,men ikke fordi du er ulykkelig eller lykkelig ,men for hun trykker på de punktene som er mest følsomme . Jeg aner ikke hvor mangen ganger jeg har hør mye av det hun sier ,men ikke bryd meg eller føler det er sant ,men måten hun sier det på er spesiell .Det føles ut som det er sant ! Kansje hun har rett ..?


Hun heter Linn !

En vakker dame med masse godhet inni seg !

Hun tegnet i dag en sommerfugl på armen min .Det betyr mye ! 

Og nå er jeg stolt over at jeg har vert over 1 uke skadefri ...og lengre skal det bli håper jeg .

♥ ! Jeg vill jo ikke drepe sommerfuglen min ! ♥

 Takk Linn♥

Følelsen av å føle ingen ting

Har du noen gang følt følelsen av å føle ingen ting .. ?

Du føler deg verken lykkelig eller ulykkelig .Sint eller skuffet.Lei eller glad.Følelsen av å føle ingen ting .Følelsen av at man er helt tom .Den følelsen som kommer når du slutter og bry deg. Ja,følelsen av ingenting.Følelsen av at du er luft . Du er ingen ting . Du har ikke meninger eller følelser ...Er du egentlig her .. ? er du noe .. ? Uten følelser ... hva er man vel da ... ?

Har du følt den følelsen ..?

Hva kommer det av .. ? 

Hva er det ...?

-sannhetenbakmittsmil-

 

Følelsen når din egen familie ikke husker deg ...Savne deg pappa ... sån du pleide og være !

Nå sitter jeg på rommet å gråter .. det er jævligt, livet er jævligt ,alt er jævligt ! .. Bare for en liten stund siden var til helt greit . Jeg var faktisk glad ,men det snudde fort . Dere lurer sikkert på hvorfor og det skal jeg si dere... Dere husker sikkert at jeg har tidligere fortalt at jeg ikke har kontakt med pappa det er trist selv om det var mitt valg ,men det er mangen grunner til at det har blitt slik blant annet på grunn av krangling .Det føles ut som at jeg ikke har noe pappa lengre .I dag bestemte jeg meg for å ringe han . Jeg skule ringe pappa . Jeg ringte flere gange ,men telefonen var avslått . Så jeg bestemte meg for og ringe hans "nye kone " eller de har vert  gift i flere år ,men uansett da jeg ringte ble det slik :

" Er pappa hjemme " spurte jeg .

"Hæ?" sier hun .

" Er pappa hjemme " gjentok jeg. 

"Hæ?" sier hun enda en gang til.

( å jeg tenkte bare satan hør etter for helvete ) 

" Er pappa hjemme " spurte enda en gang og da fik jeg til svar " Hvem er du ? nei , han er ikke hjemme han er på jobb " 

Da la jeg på .Det var den siste dråpen . Det var utrolig sårende og høre . Det føltes ut som om jeg ikke lengre var i familien . Jeg er hans datter og det føles ikke slik .. Jeg vett ikke om hun sa det for hun viste at jeg ville bilt forbanna . Hun gjør bare alt for å ødelegge familien MIN . Alt for at meg og pappa skal miste kontakten fordi hun aldri har likt meg.Hun behandler meg som om jeg ikke eksisterer . Men dette var siste gangen jeg ringte til han nå gidder jeg ikke . Det gjør bare ting være .

Ikke bare det ,men så begynte meg og hun å krangle fordi jeg så hva jeg mente om det hun har gjort og nå tenker jeg bare . Hva kommer pappa til gjøre nå ?

Jeg savner pappa . Jeg savner slik han pleide og være♥  Slik vi hadde det før . Nei , så så jeg han ikke ofte ,men jeg så han og vi hadde gode stunder. Jeg vett det er lenge siden ,men jeg husker det . Husker de gode stundene vi har hatt.Jeg elsker deg pappa ,men det er nok best at jeg holder meg vekke . Du vett at jeg savner deg og elsker deg uansett hva ! Husk det ,men ting må nok være slik de er nå for jeg vil ikke ha mer krangling .Håper bare at du en dag ser det jeg ser i din kone . Hun har virkelig ødelagt mye .De sier familie foran alt ,men du valgte ikke det . Du valgte meg vekk på en måtte vett det ikke er fint å si det ,men det er slik jeg oppfatter det og føler akuratt nå !

Her er en sang jeg synnes passet godt nå ... trist ,men elsker den ! 

 

Ps : Sommerfugl prosjektet som jeg har startet med har gått fint til nå . Jeg har fått to nye sommerfugler tegnet av to personer som betyr noe for meg ! 


The Butterfly Project

Dere har sikkert allerede hørt om noe som kalles " The buterflye project " . Det er veldig fornuftig prosjekt som alle bør få vite om.Så spre videre !  .Til dere som ikke vett helt hva det er så er det et prosjekt for selvskadere som vil prøve og slutte med å skade seg selv . I stede for og skade seg selv skal man tegne en sommerfugl på seg( du velger selv hvor og hvor mangen )

Her er en video om The butterfly project . Hun forklarer de på en veldig bra måtte :) Den er vert å se , men jeg har skrevet ned reglene under i tilfelle du ikke fikk dem med deg .

REGLER ! ;-)

1.når du føler for å skade deg finn frem en penn eller tusj og bruk den til å tegne en sommerfugl på stedet du vil skade deg

2.gi den navnet til en du er glad i og som vil se deg frisk.

3.Ikke fjern sommerfuglen(skrubbe ,gni eller noe som kan fjerne den ), men la den forsvinne bort naturlig av seg selv .

4.Hvis du skader deg selv før sommerfuglen er borte så har du drept den.

5.Du kan ha så mange sommerfugler du ønsker, men du kan ikke skade deg før alle er helt borte, da vil dem alle dø vis du skader deg.

6. Noen andre kan tegne den på deg . Då vil den være ekstra spesiel

7.Om du ikke er selvskader kan du likevel tegne en sommerfugl på huden for å vise støtte for dem som er det.

Det er ikke bare for dere som er selvskadere ,men dere som kanskje kjenner eller vett om noen dere er glad i som holder på med selvskading . Kan du også tegne en sommerfugl for støtte eller vis du bare vil støtte " oss " kan du tegne en for å vise støtte for dem som er det . 

 Her er min sommerfugl :

(Jeg kan ærligt inrømme at jeg ikke hadde trod jeg kom til å prøve det ,men nå føle jeg at jeg måtte . Det er jo bare bra om jeg klarer det ! Og jeg håper flere kan prøve ! )

Min sommerfugl er Mamma ! Den heter mamma på grunn av at jeg vett hvor mye hun vil at jeg skal bli " frisk " .Jeg vett at det betyr mye for hun at jeg skal slutte med skadingen . Så dette er en begynnelse ! En begynnelse på å bli skade frii !



Don't ask me !



Det er en del dere ikke vet om meg..

 

Jeg vill bare at dere skal vite at det er en god del av livet mitt dere ikke vet om og mest sannsynligvis aldri får vite . For det er noe jeg ikke vil andre skal vite . Og jeg vett om jeg hadde fortelt alt om livet mitt ville jeg såret noen . Det vil jeg ikke ...uansett hvor mye dem har såret meg det var ikke derfor jeg valgte og blogge.Det var ikke for og hevne meg på andre . Fortiden kan ingen endre på ... 

Jeg har opplevd noen vonde ting i min oppvekst . Ting man aldri burde oppleve .Ting som har satte spor i meg , men prøver og skjule .For mangen er det bare bagateller ,men for meg er det ikke det. Jeg glemmer ikke det som har kjed .Jeg husker det . Av og til skulle jeg ønske at jeg lettere glemme ting . Da ville ting blit så mye lettere .Da hadde jeg kanskje ikke vert slik jeg er i dag . 

Det at mamma og pappa ikke var sammen når jeg var liten var vanskelig og forstå .Jeg ville ha en mamma og pappa og komme hjem til . Son som nesten alle i min klasse hadde . Jeg ville at alle i klassen min skule se min pappa . Min kule pappa ... men slik ble det aldri . Som liten er det vanskelig og forstå slike ting og veldig vanskelig .Nå som jeg er støre forstår jeg jo det ,men det er likevel litt vanskelig . For jeg vil ha en samlet familie . Jeg vil ha en pappa og mamma som jeg bare kan komme hjem til og snakke med om alt ,men det har jeg ikke .Nå som ting er slik de er så føles det ikke ut som jeg har en pappa . Jeg mener at alle trenger en mamma og pappa.

Men som sagt det er en del dere ikke vet . Men som alle andre har jeg hemmeligheter. Så vis dere ikke forstår hvordan ting begynte så er det den delen jeg ikke vil snakke om som var grunnen til at ting har blitt slik . Den dele jeg skule mest ønske jeg kunne visket bort .

Men nå er jeg slitten så jeg legger meg til og sove litt 

Bitches

Da var det ferie ! En lang god ferie . En pause fra alt !

Ferdig på Ungdomskolen med alle de grusomme minnene ,men også noen få gode .

Jeg ser frem til en ny start med nye venner og nye muligheter . 

Så jeg sier bare til dere jeg som alltid prøvde og ødelegge mine positive dager på skolen  !

Fuck you bitches, you ain't gonna get me now . ! Woho !




 Det kommer nok til og bli mer blogging fremover nå på grunn av fri ! er ikke så mye anent og gjøre 

 

One wish :-*

I have one wish ! :-*

One dream ...One haert...One life ...

And i wanna live it, Live it with you ! 

I wanna be happy

I have one wish that one day i can be happy ....

with the word happy i mean :

♥Smile a real smile 

♥Feel loved 

♥ be normal and have a happy ending in my life !

 

! Normal !

Mangen tenke " hva mener du med normal ?"

jo , for meg er det og vert normal og leve et liv uten piller ,cutting og depresjon hver dag . Og ikke tenke på selvmordstanker å slikt ofte.Selfølgelig er alle deprimert en gang i blant sånn er vi mennesker . Men det er ikke sånn at det skal bli en vanne hver dag .Normal for meg er og leve livet slik du er uten noe til å få deg å smile eller hver avhengig av cutting. Det å være seg selv for å si det enkelt .

Jeg ble skapt til å elske , skapt til å leve , skapt til å smile , skapt til å være glad og skapt til å være meg selv ...Jeg skal en dag bli alt det jeg var skapt til håper jeg !

 - sannheten bak mitt smil -


GI FAEN !

Er bare sur , sint og lei ! Vett ikke helt hva jeg skal gjøre . Hater at folk må lyge og si ting som over hode ikke er sant ! Det er lydelig vis noen som vett mer om meg en jeg gjør selv.  Forstår ikke helt hvordan andre kan vite mer om meg en jeg gjør selv . Vis dere som har noe i mot meg har så sykt mye i mot meg som dere skal ha det til. Hvorfor bruke lørdagskvelden på meg da ? Er ikke det bare og sløse bort kvelden ? jeg ville vertfall ikke giddet det .Tenk på hva dere sier før dere sier det ! 

Orker ikke og blogge mer i dag ... men håper dere får en fin lørdagskveld . Og koser dere masse ! Kommer nok et lite innlegg i morgen når jeg ikke ser så sint .. 




Depresjon ..

Depresjon kommer av følelsen av at man ikke er bra nok til noe ... at man ikke er like bra som andre . Depresjon kommer av forskjellige grunner . Depresjon for meg er når mang føler seg ensom , forlatt og glemt . Man føler seg mislykket på alle måter . Føler deg ikke vert noen ting . Du føler deg som en liten smule som blir trukket på og dyttet rundt over alt .Føler deg som luft . Altså som ingen ting . Depresjon er det som spiser opp alt lykken inni deg og det lille håpet du har blir sugd ut av deg lit slut . Depresjon er farlig !! Det får deg litt og tenke tanker du egentlig ikke vil . Man blir redd for seg selv. De får deg til og gjøre ting du ellers ikke kunne vert i stand til og gjort . Følelsene din for smerte blir inne stengt og lykken bli ute stengt ..

Den eneste som kan over vinne depresjonen er DEG ! du er den eneste som kan vinne ingen kan gjøre det for deg !

                                                    ( ikke mitt bilde ) 

Tusen takk !

Jeg vil bare takke alle dere som har skrevet flotte kommentarer til meg og dere som har hjulpet meg .Alle dere som har delt bloggen min videre og gitt meg mer lesere .Det å vitte at noen leser det jeg skriver betyr mye for meg . For jeg skriver ikke bare for meg selv ,men for at dere skal forstå hvor mye som kan sjule seg bak et menneske og hvordan det er og ha det vondt .

Tusen takk for at dere har vert med på å hjelpe meg .Hver eneste kommentar jeg har fått fra dere lesere har betyd kjempe mye ! Bare en kommentar som " stå på " Gjør meg glad inni meg .

Jeg vill takke spesielt dere som har kommet til meg og sagt " du kan sitte meg oss " når jeg har sittet alene .Det er så godt når noen sier slikt du føler deg vert noen ! 

Tusen takk alle sammen ! 

Nå har jeg fått liker knapp :) Følg meg på facebook også :)

Her er linken til dere som har lyst til å like meg på facebook siden min : https://www.facebook.com/pages/sannhetenbakmittsmilbloggno/236887926414597

Jeg er ganske fornøyd over at jeg faktisk klarte det . Og tusen takk til dere som allerede har likt. Blir veldig glad vis noen av dere som er faste lesere også liker ♥

Ha en fin dag alle sammen ! ♥

 

Følelsen av at jeg vill gi opp er stor.. skal jeg gi opp ?

Hjerte mitt skriker til meg .Det skriker " ikke gi opp " .men jeg er sliten .

Jeg orker ikke mer av den smerten  og depresjonen inni meg.

For hver dag blir den støre og støre.Alt blir bare være . Livet mitt raser sammen .

Den jenta jeg var før bare forsvinner lengre og lengre vekk . 

Smerten spiser meg opp.

Vill jeg aldri bli som før ?

Snart er det forseint .

Ting har godt for langt. 

Hva er lykke ? Det lurer jeg på ... Hvordan er følelsen av og være lykkelig. Jeg savner og føle meg lykkelig og hel .Jeg føler meg halv .

Jeg elsker familien min og vennene minne, men noe mangler .Noe stort mangler .En person jeg var utrolig glad i . En person jeg nå innsett at jeg må gi opp ,men aldri kommer til og glemme. Den personen mangler . Det føles opp om en bitt av hjerte mitt mangler . Den biten om skal produsere lykke .Du gutten min du tok med deg all lykken i meg når du drog .Du bare dro alt som gjorde livet vert og leve med deg .Du stal en bit av meg.Ja,du var den biten i meg som gjorde livet vert og leve .

Alle sier du kommer over det det er slik det er i ungdoms åren, men jeg kjenner min kropp og jeg vett at det blir ikke bedre ! Jeg elsker han ♥. Ungdom eller ikke jeg vett hvor mitt hjerte tilhører like mye som en voksen ... Å ja jeg vett hva det vil si og elske noen ! 

Det gjør vondt ! det er jævlig... jævlig å gi opp .Det og gi opp på den du er så utrolig glad i .

Stårene mine blir bare flere og flere . 

Jeg føler en trang for og gjøre noe som er mer smertefullt .

Jeg vill virkelig ikke leve.

Jeg vill ikke ha det slikt .

Hvor mye mer skal jeg gå igjennom før det blir bedre?

 

I will be fine , Just not today ....

 I will be fine , just not to day... 

I'll be the girl that was bullid when i was down , but i gone be the girl that standing ut again no matter how difficult it is. 

I gone be the girl people ask "why are you still smiling?"

I will be the girl that came through her pain.

I will be the gril that helps other people get through their pain. 

I gone be fine.

I gone be strong and  move on.

But i know that things will never be the same as before .

My scars will always remind me of how i was .

and that my past is real.

 #dikt av meg .. beklager skrive feil ,men dere forstår sikert påenget#

  

 

Du nytter min smerte ..

Jeg er så lei av at folk skal komme bort til meg å later som de er minne venner .Og at de som ikke liker meg ikke kan komme bort til meg selv å si det de mener, men må få alle andre til og si det de mener for dem .Det er så sykt tåpelig. Hvorfor kan ikke dere som har noe i mot meg si det til meg i stede for å få andre til å si det ,men dere tør det vel ikke .Dere tør ikke og stå for det dere mener.

 

Jeg lurer av og til på  om noen menneske ikke eier følelser !

Når du ser jeg har det vondt og at du vett at du er en stor del av min smerte,men du nytter det .

Du elsker og se meg falle sammen . Å se livet mitt rase sammen . 

Jeg mener ikke at du skal bry deg ,men det å sparke meg når jeg ligger nede . Ja, det er dårlig gjort.

Mennesker som nytter andres smerte er det alt for mangen av . 

Det er trist at noen er sånt 

Vi ble ikke skapt slik.Vi ble skapt til å elske

vi ble skapt Like mye vert .

Å jeg er like mye vert som dere andre selv om jeg er kansje litt andeledes.

Alle er like mye vert 

 

Laget av meg

Noe av det jeg pleier å gjøre når jeg kjeder meg er å tegne ... Her er 2 av tegningene jeg har tegnet .

KJÆRE LILLE SØSTER

Noen ord til min fantastiske lille søster.

Først av alt må jeg si at du er ei helt fantastisk jente!

Men best av alt, er at du er min lille søster. 

Jeg er så ufattelig stolt av å kunne kalle deg min søster, og jeg elsker deg ubeskrivelig mye. Det håper jeg at du vet. Min skatt, du skulle bare vist hvor ofte jeg ligger i sengen min og tenker på deg. Jeg er så inderlig redd for at du skal finne på noe dumt. Jeg er så redd for å miste deg, vet du det? Er så redd for at noe skal skje med deg. Jeg vil aldri miste deg gulle mitt. Du betyr så ufattelig mye for meg. Avstanden mellom oss er kanskje stor, men du må alltid huske at jeg alltid vil være her for deg. 24 timer i døgnet, uansett om det er natt eller dag. Vennen min, jeg alltid være her for deg. Det må du aldri noen sinne glemme. Lov meg det! Kjære lille søster, jeg elsker deg ufattelig masse ♥

 

You've been my sister 

for many years, 

We've laughed together 

And shed some tears. 

We've had harsh words, 

And pulled some hair 

But against the world 

We are a terrific pair. 

Our times together are very few, 

I just want you to know that.. 

I LOVE YOU!

 

#Skrevet av min store søster #

I'm not proud of how I am !

Jeg er ikke stolt over hvem jeg er .

Jeg er ikke stolt over at jeg har sviktet min familie.

Jeg er ikke stolt over alle feilene jeg har gjort 

Jeg er ikke stolt over at mine venner må se meg slik og lese det jeg skriver

Jeg er ikke stolt over at jeg har sviktet mange

Jeg er ikke stolt over at jeg har valgt de valgene jeg har

Jeg er ikke stolt av at jeg er den jeg har blitt .

Men jeg vett at jeg ikke er alene . Jeg er ikke den eneste personen som har gjort feil . 

 

Jeg ønsket aldri at mitt liv skulle gå ut over min familie og venner, men jeg er dessverre bare slik . Jeg føler at jeg har sviktet dere alle med måten jeg er på . Det er ikke slik jeg ble oppdratt.Jeg ble oppdratt til og gjøre det som er rett. 

Mamma jeg elsker deg !Store søster som bor langt vekke du aner ikke hvor mye du betyr . Ja så kranglet vi , men du var der alltid . Det er så godt å vite at du alltid er der vis det er noe . Uansett hvor lite du føler du kan gjøre for meg er det du gjør for meg fantastisk.Eg e kjempe glad i deg ! 

Eg føle kanskje at mangen har missforstått litt bloggen min. Jeg har skrevet at når jeg miste den gutten jeg var glad i mistet jeg alt,men det er jo ikke slik jeg mener. Ja, jeg elsker min familie .De betyr mye ,men han gjør også det.

 

Kanskje en dag kan jeg gjøre dere jeg svikter stolt og klarer og leve et liv uten en pille for å smile og aldri skade meg .






Stand in the rain

Å jeg elsker disse sangen !

Det er så spesiel tekster for meg . For jeg vet at det er mangen som kjenner seg igjen .

Og det er to av de sangene jeg hårer på når jeg er litt nedfor eller deppa.

Begynner nesten å gråten når jeg hører dem .

 

Les teksten i begynnelsen :-)

... Your walking by ...

"You walking by ...

Not by my side anymore ,but past me .

With fast steps and a pretty face .

The face I love.

The lips I used to kiss .

The soul I use to hug .

By my pain your walknig.

By me like iIm nothing . 

Like it never have been us 

Like i am shit .

Your gone ..

Forever 

 

I am sorry i cant be perfect 

I could give up my life just to hear the tree words " I Love You " 

I could give it up for you 

to make you happy 

because  that's my only way to forget you !

I love you !

I will love you til the day i clouse my eyes forever and my heart stops beating..

I Hope some day you can see that everything I have done I have done it for you ! "

 ©kathrine Kirkeby




...Maybe you'll understand ...


#we♥it.com #






Svar på spørsmålsrunde Del 2

9.Hvordan føltes det når du var i ferd med å ta selvmord?

- Jeg var redd . Jeg viste ikke hva jeg drev med . 1000 tanker kommer på en gang ! Hele kroppen min føltes ekel og jeg hostet mye ,men jeg kan ikke beskrive akurat hvordan det følels . Det eneste jeg kan si er at det er ubehageligt ...og vemmeligt

10.vis du føler komfortabel kan vi fa vite mer om deg ?
-Ja ♥ Men det tar litt tid . Jeg vett jo at mine venninner vett hvem som er bak bloggen , men jeg har bare litt vanskeligt med å legge ut bilde av fjeset mitt enå. 

11.Hva som gjør at du har lyst å ta livet av deg ?
- Jeg føler at jeg ikke har noe igjen- Ikke noe å leve for. Jeg har mistet den personen som betyde nesten alt .Den personen som lyste opp hverdagen min.Livet er ikke vert å leve med så mye smerter ..
12.hvorfor er du trist hva hendt liksom ?
- Jeg kan ikke forklare helt for det er så mye ,men det var vel fordi jeg " mistet " en av de personene i livet mitt som betyde utroligt mye . Den personen jeg kunne gjort hva som helst for .Og jeg føler at en del av mine venninner ikke hører . Det gir faen i meg ...  
13. av og til snakker folk stygt om folk som går på antidepriviva og da sitter jeg der og føler meg som en tulling. Jeg sliter også med selvskading og når folk snakker styggt om de som gjør det sitter jeg der og lurer på om det er noe gale med meg. Lurte på hvordan du takler situasjoner som dette?
- Det er ikke lett ,men jeg prøver og si ting slik at de kan sette seg inn i sitvasjonen til den personen som slitter med dette. Av og lit bryr jeg meg ikke , men når jeg hører det flere ganger da blir jeg sint . Jeg blir rett og slett forbanna . DU må ikke bry det om de ,de tror de vett alt ,men egentligt vett de ingen ting . 
# Vis dere lurer på mer eg det bare til og fortsette og stille spørsmål . Svarene kommer men ikke før om en litten stund #

Sommer følelsen !

God sommer ! 

Nå har det vert fint vær lenge og det har vert deiligt . Nå er det nok ikke lenge til fin været er over ... Vi får nytte det mens vi kan ! :-)

 

Think before you speak


Dere skulle bare vist ...vist hvor mangen som har det vanskelig.Alle selvskadere har grunner . Det finnes over 1000 grunner til at de startet med det . Vi får ofte høre at det er på grunn av at vi vil ha oppmerksomhet , men tenk over det . Tror du at jeg ville gjort noe slikt  og så mye når jeg vett at det alltid kommer til og være der. Det finnes grenser Jeg har ikke noe i mot og vise ar , men nye sår vil jeg helst skjule . Tenk på tankene og følelsene bak det dere ser før dere slenger ut med sårende ting . Tenk om personen du sier noe stykt til har mistet noen nære , blit mobbet eller har det vanskelig hjemme . Du kan ikke vite hva som jeme seg bar den personen ...

 

Jeg tenker av og til på hvordan jeg ville sett ut uten ar i en pen kjole, singlet eller tunika .Tenker ofte på når folk ser på meg å tenker " å så pen hun er " i stede for å si " ååå se på armen hennes "... Det er ikke ofte jeg hører det for mine venninner jeg ser hver dag tenker ikke lengre over det  ,men venner jeg ikke ser så ofte som putseligt ser det tenker ikke på samme måten .




♥Og jeg vil bare si at bildene som er mine står det sannhetenbakmittsmil.blogg.no på eller så skriver jeg det under. Bare sån at dere hvet hva som er mitt ♥

#resten av spørsmålen får dere svar på i mårgen#

...Forever and always...


Svar på spørsmålsrunde Del 1

1.Hvor gammel var du da du begynte å selvskade ? 

-Jeg husker ikke helt , men jeg tror jeg var 14 år . Jeg husker bare at jeg gikk i 8.klasse og at det var ikke så ille som det er i dag . 

2.Har du mistet mange venner etter dette begynte ?

-Nei ,men det var en periode jeg valgte å trekke meg vekk .Jeg ville være for meg selv , men jeg mistet ikke kontakten med dem .Sefølgeli mistet jeg noen venner på de årene ,men de var ikke ekte venner!

3.Vis ja kan du nevne 5 av de du har mistet du vil ha tilbake ?

-Jeg vil faktisk ikke ha de få jeg har mistet tilbake . For de jeg mistet var ikke ekte venner og de vennene jeg mistet hadde ikke noe med mine problemer å gjøre ,men jeg skulle selvfølgeli ønske ting som sjedde ikke skjedde .

4.hva er det viktigste i livet ditt nå?

-Famillien og venner .Spesielt min beste vennine ( susanne ). Hun er alltid der for meg ! 
5.Kan du nevne noen av de personene som holder humøret ditt oppe og som hjelper deg/har hjulpet deg i vanskelige tider?

- Min mamma , store søster,beste venninne Susanne og noen av mine venninner.

6.Hva kan de rundt deg gjøre for å støtte deg og oppmuntre deg?
- Det er ikke mye de kan gjøre ,  men bare det at de kan respektere meg for den jeg er betyr mye for meg .At de støtter meg når jeg har det vanskeligt i stede for å trekke meg ned .Det at de kommer å gir meg en stor klem av og til det er oppmuntrende.
7.Hva var det som gjorde at du begynte å bli deprimert?
- Jeg kan ikke huske hvordan ting var i begynnelsen , men det er en del forsjelige grunner til at ting ble slik det ble. 
Dere merker sikert at jeg ikke har nevnt pappa noe i bloggen , men jeg og pappa har vert litt opp og ned de siste årene . Vi har hatt gode tider og vonde tider ,men for ca 1 1/2 år siden begynnte ting å skjere seg.Så jeg har ikke kontakt med han . Det var mitt eget valg ,men jeg var like vel ikke 100 % fornøyd med det valget.Jeg savner mine søstere som dor hos han med hans " nye " kone . Det har vert mye med på begynnelsen av deprisjonen . 
Ting ble mye bedre når jeg fikk kjæreste . Vi var sammen i 4 månder , men det var et komplisert forhold. Jeg var så utroli glad i den gutten.Han var veldi spesiel  ! Han fikk meg til å føle at jeg var vert noe , men når det ble slutt ble alt vere igjen . Jeg taklet ikke at det ble slutt så jeg ble innlagt og var trist hele tiden . Så det var det som gjore at deprisjonen kom tilbake mer og mer .

8. Går du på antideprisiva ?
- Ja , har gått på de i ca 2 år tror jeg .




Resten av spørsmålene kommer i måren . Vis det var noe du fortsatt lurer på så kan dere fortsetee å spøre . Jeg svarer på det jeg kan !♥

Det er en del av meg .




Det er ikke lett å beskrive følelsene av å kjempe seg gjennom hverdagen. 

 Det er nok mangen som sliter å jeg vett at det nok er mangen som har det både være og likt som meg .Jeg får står dere utrolig godt.

Det er ikke lett å holde ting inni seg eller bli mobbet for hvordan du er..men alle er forskjellige .Ikke alle har forståelse, ikke alle forstår hvordan det er å slitte. 

 

Mangen spør " hvorfor gjør du det ?"

Da er det ofte lett og si vett ikke , men sannheten er at man vett som regel hvorfor.

Min grunn er for og slippe smerten inni meg å få tankene vekk fra smerten inni meg eller tenke på smerten av skadingen og ikke inni meg  .

 

 Jeg vil bare si at vis du noengang har vert fristet til å skade deg selv . IKKE GJØR DET ! 

Første gang jeg prøvde tenkte jeg ikke over hva som kunne skje,men nå sitter jeg her . Jeg har blitt avhengig . Uten skalpellen min har jeg ingen ting . Det er som

 dop . Har du prøvd en gang må du gjør det igjen . Og så blir det en vanne . En vanne helt litt noen kommenterer det . Da begynner du og tenke , men da er det forsent ...Det er blitt en del av meg .Jeg angrer hver gang jeg ser på armene mine . Og tenker " hvorfor " men nå er det forsent .

 

"Hva er det på armen din? "

"Går det bra ?"

Det er di verste spørsmålene jeg kan få . Det er som om alt stopper opp når du skal åpne munnen for og komme med en hel dell tull som ikke er sant.

Det er så mye lettere å si " Åå det var en katt ,ingenting eller ja , jeg har det fint "

Men når sårene blir støre og flere forstår alle at det lengre ikke er en katt....

 

 

Venninner som svikter når du trenger dem mest !

Følelsen av at venninene dine dolker deg i ryggn .At de lyver til deg å får deg til å tro at de er dine ekte venner,men egentli er de falkse tvers igjennom.

Det eneste de vil er å trekke deg ned ...lengre ned en du er .

Måten de svikter deg . De gjør akurat det de vet sårer mest .

Det verste er når de selv latter som ingen ting . De  smiller til deg hver dag , men alt er falskt.

Skulle ønske flere venninner kunne være ekte og ærlige ....men jeg vill heller ha noen gode en mangen falske !

 

 

Men i går var jeg så stolt av meg selv .. jeg klarte å kjempe over å skade meg selv ♥

Det var en glede jeg ikke kan beskrive ,men selfølgeli er jeg jo ikke helt fin/glad ..

 




Selvmordstanker og Selvskading !

Vi kjenner nok alle en/ei eller flere med selvmordstanker eller selvskading problemer og vi har nok alle en eller annen gang tenk igjennom selvmordstanker eller deprimerende tanker  ,men hos noen setter ting seg fast .Mangen tenker  "Jeg trenger vell ikke å leve ,ingen liker meg ,ingen ville bryd seg , alt jeg gjør er likevel galt eller hva er meningen å leve et liv uten mening "

 

Jeg forstår dere utrolig godt . Disse tankene er så lette å tenke ,men jeg vil bare si "prøv å gi slipp på tankene før de blir for store" For når de er blitt for store vill de bli vanskelige å få vekk .Jeg er ei av de som ikke klarer å komme meg over  tanken.Det er utrolig vanskelig .Tanken skremmer meg samtidig som jeg inderst inne tenker kanskje det er min eneste utvei fra smerten ?  Ingen vett jo hva som skjer etter livet ....Jeg vill selvfølgelig ikke dø jeg vil jo leve , men det er ikke alltid så lett. 

Jeg vil gi dere et tips jeg ikke selv klarer og tenke ,men det er sant  " Alle har noen som bryr seg ,Som bryr seg om du forsvinner ".blant anent jeg !  Vis du klarer å ta for deg det neste gang du bare vil slippe alt.Ja da skal du være stolt.

 

Vett det høres sykt ut , men av og til kan det og skade seg være sunt . Det jeg mener er at det er bedre å skade seg selv en å "skade andre " dere skjønner nok hva jeg mener .For vis du tar selvmord da er du ikke noe bedre en de som har gjort ting være for deg .For da gjør du kanskje ting være for noen andre som ikke har gjort noe mot deg bortsett fra og hjelpe deg ....ja du skader de som faktisk er glad i deg ! og du lar de som har dratt deg ned vinne !

Q:Det vil du vell ikke ?

 

Finn heller en trøst en å pute dine tårer over på andre ! 

 

 

Hurting back the people who hurt you,

makes you become just like them .

But hurting people that loves you make you worster than the people that hurt you.

- sannheten bak mitt smil -

Lesere som får meg til å gråte ! Jeg er her for dere også

Hei!

eg kjenne eg både blir trist,sint og lei meg av å lese bloggen din! mange følelser som ramle igjennom hodet mitt.. en del sinne, en del av meg har lyst å klemme deg å sei du e ikje aleine lille venn.

det første som slår meg e: smil til livet og livet smile t deg.. ta vare på dagene, ta vare på tiden du har her på jord.

får 2 år siden mistet eg ei venninde, hu forsvant vekk fra oss. hu bare våkna ikje ein dag.. hu fikk ingen forvarsel, hu fikk ingen valg... tenk på d... tenk på moren som mistet sin eneste datter, tenk på broren som mistet sin eneste søster, tenke på meg og vennene våre som mistet vår kjære venninde.. d e så trist, så ekkelt , så urettferdig spør du meg...

så vil eg du ska ta deg 2 sekund å tenke deg om: tenk på de du forlate, vil du de ska gå igjennom denne vonde smerten me å miste noen?

at du skade deg sjøl, ska du få låv t, d ska alle få lov t de som vil, men ikje tenk så mye på andre.. tro meg.. barneskolen, ungdomskolen, vgs e vanskelige tider.. ikje bare får deg som kalle deg neste sjøl emo, og nesten legge ordene i munnen på oss.... du ska ikje se vekk i fra at flotteste jentå på skolen har d like vondt så deg.. tenk deg om 2 sekund og tenk d komme ett liv etter ungdomskolen, etter vgs.. då komme d nye mulightere, då kan du se at live e verdt å leve.. live e faktisk ikje så jævelig som me ofte ska ha d t..

fordi om den gutten ikje like deg idag, tro meg de komme ein nye gutt.. fordi om den jentå hate deg i dag og snakke piss om deg, ikje se vekk i fra at d hu så grine når hu legge seg, hu så hate livet sitt.

stopp opp 2 sek og sett pris på at du leve, at DU e t stede.. e ikje alle som kan velge det!. d e du som bestemme om live ska ver verdt å leve, d e du som ska sette pris på live og d e du som kan jør noe me d! stopp en hall og ta vare på live og deg sjøl.. ting blir så mye bedre då.. og tro meg live e ikje slutt nå, d komme ein morgen dag. fordi om du grine heile natten, og vil ikje stå opp om morningen, tenk jo d ska eg, eg ska smile heilt inni jerte mitt og sette pris på alt.d e bare DU som kan få dette t. sett pris på at du har to bein, to armer, ett fjes osv. sett pris på at du kan gå på skole, og har ett hus, klær osv! ikje tenk så vanskelig og vondt. føl hjerta ditt og tenk: eg e nå her og dette ska eg og komme meg igjennom! eg tenke nå vertfall på deg....

 

Dette er en av de mest rørende kommentarene jeg har fått ! Jeg vett ikke hvem du er , men fantastisk er du ! Jeg tenker ofte på deg og skule ønske jeg kunne hjulpet deg ,men jeg vett ikke hvem du er . Vil at du skal vite at jeg ønsker deg allt godt videre . Og håper du har noen å snakke med hvis du er lei den . Det må være så utroli vondt å miste sin venninde .Jeg tenker på deg ofte ! Skulle ønske jeg kunne hjulpet deg . og jeg kan ærligt inrømme at jeg begynnte å gråte når jeg leste det ! 

 

Jeg har også fott mangen andre rørende kommentarer ,men kan ikke legge alle i dette innleget , men tusen takk ! Det hjelper mye . Og jeg setter stor pris på at dere også har fortelt meg om hvordan dere har det ! for jeg lagte ikke denne bloggen for opmerksomhet ,men for å kansje kunne hjelpe andre også og at dere skal vite at du er ikke alene ! Jeg er her for og hjelpe vis dere vil !

Fortell meg gjerne din historie også  !♥

Jeg VIL leve, men klarer det ikke alene !

Hei alle sammen ! 

Til dere som vil være med på å gjøre psykiatien bedre .Jeg vill leve ,men klarer det ikke alene er en  underskrifts kanpanje som skal hjelpe oss psykisk syke . Denne kanpanjen er for at vi ikke bare vil stå å se på at psykiatriske behandlingtilbud forsvinner,men bli forbedret.Med din underskrift er vi et skrit nermere en forbedring .

VI TRENGER DEG !

Vær snil å bli med for å hjelpe ikke bare vi som trengen disse behandlingene ,men di rundt oss også ! ALLE kan underskrive.

 

Her er linken rett til kanpanjen ---> http://www.underskrift.no/registrering/nybruker.asp <----

 

 

Husk også spørsmålsrunden --->http://sannhetenbakmittsmil.blogg.no/1337000092_s_p__r_s_m__l_s_r_u_n.html<-----

Har du blitt med ?




( redigert og mitt bilde )

Kansje noens tårer kan bli til et smil♥

Det er vertfal noe jeg håper ! Og at di som vill ha hjelp skal få hjelp !

17 mai

Jaja da var dagen snart over .

 

Håper alle har hatt en super dag ♥ Hå en fortsatt fin 17 mai og helg 

 Husk Spørsmålsrunden ---->http://sannhetenbakmittsmil.blogg.no/1337000092_s_p__r_s_m__l_s_r_u_n.html<-----

S P Ø R S M Å L S R U N D E !

Det er sikert mangen som lurer på litt forsjelligt .

Og nå kan dere bare spøre i vei ♥

Er det noe dere lurer på ♥?

 

Behind every scar there is a story !

 (Ikke mitt bilde )

 

Gratulerer du har klart det nå ...

Hva er meningen med livet nå du ikke lever for noe å det eneste livet består av er å vere trist å fake et smill hver jævla dag !!!

Ja , du har klart det nå håper jeg du er fornøyd med det du har klart .... Du har klart og knuse meg helt ... Trode ikke ting kunne bli vere , men neida...

 

Ha en fin kveld !  Husk pass på hvem du faller for og hvem du blir glad i . For de du minst venter vender ryggen mot deg ! 

 




I need a break form everything !

I dag fikk jeg nok , nok av alt . Jeg vett ikke hvor mye mer jeg klarer. Jeg er lei av å høre hvor grusom jeg er .Lei av alt ! Ja , jeg er lei av å leve ! Lei av å late som alt er bra .Jeg hår prøvd mitt beste å ordne opp i ting ,men hva får jeg tilbake . Jo, det skal jeg si deg ! BARE HELVETE.." vis du har så lyst å ta selvmord så gjør det da " ok det er greit . Vis du da ville blitt lykkelig å innsett hvordan jeg hadde skal jeg gjøre det . Ja, du har vunnet du klarte det du ville oppnå . Du klarte å knuse meg , ødelagt livet mitt og nå klarer du å bli kvitt meg ,men en ting jeg ikke forstår du ber meg om å vise deg mine sår ,men hvorfor ? Er det bare for å trykke meg ned ,for å vise at jeg er svak eller er det for å se at du har oppnå det du ville ! Vis du hater meg så mye hvorfor dreper du meg ikke bare . Det ville vert bedre en alt det jeg må gå igjennom . Tror ikke du forstår hvor vondt det gjør ...Men når jeg ikke lengre er her da kan jeg ikke gjøre noe feil .

Jeg har prøvde å ta selvmord  2 gang .Og i dag ,men det har vert mislykket . Jeg vett ikke hvorfor jeg ikke klarer det . Det eneste jeg har oppnå til nå er at jeg får problemer med å puste, hoster og får vondt .  Kansje jeg inderst inne vett at jeg har en del goe mennesker rundt meg . Selv om jeg vett jeg ikke har en hel familie har jeg dem jeg trenger . De er mer en gode nok for meg .

So you want to kill yourself ? Have you ever think about this ! ?

So you want to kill yourself? Because no one cares about you. Your family hates you. Right? No. Your parents walking in your room in the morning to only find a dead body. They?ll try their hardest to not think negative, and to just think that you?re fooling around. Then they?ll start shaking you. Why aren?t you breathing? They'll be broken. Tears. Many tears. More tears than you ever shed. Was it them? Were they the reason you did this? More tears. Pain. Every day. Every night. Every single second of every day. Guilt. More guilt. What about your bestfriends? The'?re not going to care. Right? No. What's the first thing that will go through their mind when your principal comes in and tells the class that you're not alive. While your bestfriend sits there in tears. That girl that you?d smile at but never talk to? She?s now crying. The boy who used to kick you under the table just to annoy you? He?ll be shocked. He'll be devastated. He?ll blame himself. What about your teacher? Thoughts crossing her mind. She?ll question if you did it because she didn?t make school comfortable enough for you. Pain. Devastation. All in one. Who organises your funeral? Who has to go through your stuff? Clothes? Notes? Those few older girls who used to give you daggers at school? They?ll feel regret. They?ll blame themselves. See, if you killed yourself today, you?ll never know what might of happened tomorrow. You?ll never know because you?re dead. Plain dead. Not breathing. Not alive. Just dead. Your family hates themselves for it. Your bestfriend then falls into depression. Tears. Tears. More tears than a river. All because you killed yourself because you thought noone would care. Right? You are loved. By many. Someone right now is thinking of you. And right now, I?m thinking about anyone who has thought or is considering suicide. You are beautiful. No matter if you?re black, white, homo-sexual, tall, short, overweight or anorexic. You are beautiful. You want to kill yourself? Think about it first. There?s no coming back. And I promise, if you do it, you are not only hurting yourself, you are hurting many. You are creating more tears than you led yourself to. You are making everyone miserable and making them all feel guilt and pain. Never will they feel whole like they used to when they had you. You are beautiful. And you are never ever alone.

 

 

 - Denne teksten fant jeg og den var utrolig rørende ,men den var så san . Og det var det som gjore det trist -

 Jeg kan erligt inrømme at det fikk meg til og tenke litt mer , men har du det vondt så tenker man ikke på andre .. det er domt !


Q : Hva synnes du ?

Q : Kjenner du deg igjen ?

En ting holder meg igjen ! Ja , min mamma ! </3

Jeg våkne opp hver måren , det første jeg ser er mørket  det stormer i mot meg  og  jeg hører folk viske "emo " 

Nei , dere tar feil  jeg er ikke emo jeg er meg selv . 

Ja, det er det jeg er meg selv .

 

Nei , så er jeg kansje ikke som deg .

Er kansje ikke perfekt  å en person det er lett og komme seg inn på ,men jeg har mine grunner til det .

Hadde du vis hvordan livet mitt er og hvor mye jeg sliter for tiden da ville dere forstått (håper jeg )

Jeg sliter med det sosiale ,stoler ikke på noen lengre  og jeg vil sitte alene å la tankene fare rundt i hodet mitt   .

Hver dag tenker jeg " hva var det jeg gjorde gale ?Hvordan kunne livet mitt endre seg så fort ?

Fortjener jeg dette livet ?

Ingen fortjener og gråte seg til søvne grue seg til og våkne eller være redd for å gå på skolen for du vett aldri hva som skjer der .

  Får plutselig alt slengt i tryne av stygge ord . 

 Alle har sine ønsker i livet det har jeg og :

 

♥  Få tilbake livet mitt tilbake , minnene og " deg "  .♥

 

Jeg vett det ikke går.Og jeg har lenge tenkt tanken om å bare gjøre det lett . 

Lett for dere som dolket meg i ryggen ,du som sparket meg når jeg lå nede ,du som slo meg ,ja alle dere som har gjort meg vondt .

Jeg håper dere blir fornøyd , for når jeg er vekke kan jeg ikke gjøre noe mer galt .

Men det er en ting som holder meg igjen ! Ja min mamma .

 

En dag sa jeg til mamma " Vis du eg glad i meg så lar du meg slippe , jeg orker ikke mer . Jeg er trøtt og sliten . "

Jeg ser henne in i øynene å hun forstår at denne gangen menner jeg det .

Hun blir redd og vett ikke hva hun skal gjøre.

Kvelden etter finner hun meg inne i senga  med en skalpell i hånda opp riset arm.

Det første hun så var at jeg ristet og gren og når hun løftet på armen så hun skalpellen jeg prøvde og sjulle 

Hun fikk panikk da hun så sårene.

Og det var da jeg forstod at jeg ikke var en selvskader lengre .

 

Jeg er blitt psykisk syk.

Dagen etter ble vi enig om og dra til legen .Og legen sa det beste var og bli innlagt .

Jeg så at mamma var sliten hun hadde ikke mer krefter til og passe på meg .

Hun kunne ikke sitte oppe hver natt for og passe på meg .

Så jeg ble lagt inn . 

Det var noe av set vanskeligste jeg har vert med på . 

Det var ensomt og trist.

,men det kunne hjelpe meg og mamma kunne føle seg trygg på at jeg ikke gjore noe gale

  ©KathrineKirbey

Dette er en litten del av min historie og hvem jeg er ! 

Sannheten bak mitt smil

Dette er en måtte jeg velger å fortelle om hvordan det er å ha et liv som selvskader ,emo , psykisk syk eller hva dere velger og kalle det . Min måtte å vise dere hva det vil si å være andelledes . Og et håp om at dere vil forstå hvordan det er og at vi mennesker med disse lidelsene er akkurat som dere på utsiden  , men vanskelig å få øye på fordi vårt smil skjuler det meste.Jeg er som deg eller jeg har et utsende som alle andre har . Jeg går på skolen som deg ,men jeg har en historie inni meg som har ødelagt livet mitt , ar som aldri vil forsvinne ,minner jeg aldri kommer lit og glemme ,tanker om hvordan livet kunne hvert , tanker om å ta mitt eget liv , Frykten for og leve har blitt støre en frykten for og dø og ett savn om å bli lykkelig . Det eneste jeg ønsker er å få et liv med glede og følelsen av at noen bryr seg .

Du har venner som er som deg .Du tror de har det helt fint ,men uheldig viser det så mangen som ikke sier til noen hvordan de egentlig har det . Tenk om din beste venninne eller kompis har det vondt og en dag blir det for sent og hjelpe dem , men sannheten var at du ikke viste noen ting . Tenk på hvordan den følelsen ville hvert for deg. Og enda verre du som mobber , sier stygge ting eller gjør stygge ting mot andre  vis du fik vite at det var din feil at et menneske har det så vondt at han eller hun ikke vil leve mer . Hvordan ville det vert ? Noen mennesker tåler mindre en andre på grunn av deres fortid eller andre grunner . Tenk over det .

Og en ting til  jeg vet at alle mennesker kan ha det vondt ,men noen har det så mye verre. Bare det og få høre " åå se hun/han er emo " bare så lite kan være vondt å høre . Jeg vett hvordan det er . Jeg vett selv at jeg ikke er emo ,men en selvskader.Folk som går forbi eller har sett sår kan ofte tenke åå oppmerksomhet ,men fordi noen gjør det for oppmerksomhet betyr det ikke at alle gjør det . Jeg har mine grunner og du har dine ingen er helt like .

Les mer i arkivet » August 2016 » Juni 2016 » Oktober 2015

Jeg er ei jente på 16 år. Dette er min blogg om mitt liv som selvskader og psykisk syk .På min blogg får du lese om hvordan det er å kjempe seg gjennom hverdagen,hva som sjuler seg bak mitt smil og følelsene av å ikke bli forståt eller godtatt ...Les bloggen min så kjønner dere hva jeg mener <3 Håper at dere kan ta dere tid og lese . --♥ Tusen takk for alt støten jeg har fått. Det betyr mye for meg . Det hjelper meg faktisk også . Det får meg til og tenke på hvor mangen som leser det jeg skriver og at kansje mangen kan kjønne at det er faktisk ikke alt man kan se ! Takk ♥ --

♥ Send venneforespørsel ♥

Shoutbox

Kategorier

Blogg.
Norske blogger

Design

Designet er laget av Charliev­­

Arkiv

August 2016. Juni 2016. Oktober 2015. August 2015. Februar 2015. Desember 2014. November 2014. August 2014. Juli 2014. Mai 2014. April 2014. Desember 2013. November 2013. Oktober 2013. September 2013. August 2013. Juli 2013. Juni 2013. Mai 2013. April 2013. Mars 2013. Februar 2013. Januar 2013. Desember 2012. November 2012. Oktober 2012. September 2012. August 2012. Juli 2012. Juni 2012. Mai 2012. April 2012.
hits